

Siden 2021 har forekomsten av en ukjent manet økt.
"Apolemia Spp." stammer ikke naturlig fra Norge, men kommer drivende inn mot norskekysten om høsten og vinteren.



Sent i livssyklusen inntar maneten norske fjorder, og norske oppdrettsanlegg.
Her gjør den stor skade.
Sammen med lakselus, sykdommer og rømninger, møter oppdrettsnæringen sin neste trussel.
Perlesnormaneten
Fiskeoppdrettens ukjent fare

Dette vet vi om perlesnormaneten
- Vitenskapelig navn: Apolemia Species
- Kan bli opptil 30 meter lang, men kan også deles i mindre biter, og leve videre i små kolonier.
- Har sterk neslegift, og svir kraftig ved berøring.
- Har blitt en plage innen fiskeoppdrett, da den kan gå gjennom noten på merden og inn i selve anlegget.
- I 2023 døde tre millioner oppdrettslaks som følge av angrep fra maneten.
- I 2023 ble det registrert 852 tilfeller av perlesnormanet i Norge. I 2024 var forekomsten nokså lik, med 857 tilfeller. Flere av observasjonene er fra Sunnmøre.
TETT PÅ: Maneten er som en lang tråd, men er svært kompleks under mikroskopet. FOTO: Erling Svensen
TETT PÅ: Maneten er som en lang tråd, men er svært kompleks under mikroskopet. FOTO: Erling Svensen
En ukjent manet
Hvor mange ulike maneter tror du det finnes i Norge?
Spørsmålet er nisje-aktig, men trigger kanskje en ørliten nysgjerrighet hos noen av oss.
For enkelte pirrer denne ørlille nysgjerrigheten såpass mye at det spirer inn i det uendelige.
Spørsmålet er nemlig utgangspunktet for et helt eget forskningsfelt.
Tar du turen innom avdeling for naturhistorie ved Universitetet i Bergen, finner du de som driver med nettopp dette.


Anio Hosia og Luis Martell utgjør halvparten av “Manet Team".
Hos dem får du brynet deg på spørsmålet. Etterfulgt av et svar eller to.
Så, hvor mange ulike maneter finnes det i Norge?
Luis Martell forklarer:
– De fleste vil si at vi har to, brennmanet og glassmanet. Sannheten er at vi har over hundre forskjellige maneter.
Blåmanet, lobemanet, agurkmanet, lungemanet, kompassmanet, klamremanet og slik fortsetter det. Lista er lang.
– Man kan vel bare anta at perlesnormaneten er en av dem?
– Nei, den har vi aldri sett langs norskekysten. Den er helt ukjent. Vi vet ikke hvor den kommer fra, hvilken manet-art det er eller hva den spiser.
MANETFEBER: Bilder av alle slags tenkelige maneter dekorerer kontoret til forskerne. Perlesnormaneten er derimot ikke til å se. FOTO: Sebastian Lerpold
MANETFEBER: Bilder av alle slags tenkelige maneter dekorerer kontoret til forskerne. Perlesnormaneten er derimot ikke til å se. FOTO: Sebastian Lerpold
"Manet-teamet" klør seg i hodet.
Samtidig dukker problemene opp langs hele kysten.
Skrekkhendelsen
Maneten blir for alvor introdusert høsten 2023.
På Havforskningsinstituttet sitt forskningsanlegg i Austevoll, et lite stykke utafor Bergen, samler en solid mengde perlesnormaneter seg i hop.
Kjetil Stensland var på den tiden stasjonsleder, en stilling han fremdeles har i dag. Han inviterer oss inn på kontoret, og tar oss gjennom hendelsesforløpet.
STASJONSLEDER: Kjetil Stensland er erfaren innen forskning på fiskeoppdrett. Siden 2017 har han vært stasjonsleder ved Havforskningsinstituttet sitt forskningsanlegg på Austevoll. FOTO: Sebastian Lerpold
STASJONSLEDER: Kjetil Stensland er erfaren innen forskning på fiskeoppdrett. Siden 2017 har han vært stasjonsleder ved Havforskningsinstituttet sitt forskningsanlegg på Austevoll. FOTO: Sebastian Lerpold
– De kom som et belte, og slo inn i merdene på anlegget vårt, beskriver han.
For fisken var hendelsen fatal. Enten døde den som en direkte konsekvens, eller så ble den avlivet.
– Først fikk fisken tydelige brennmerker. Deretter merka vi at de endret adferd, og at noe var alvorlig feil. Brennemerkene utviklet seg til sår. Fisken svømte opp til overflaten, seig sakte ned igjen, for så å kjempe seg opp, om og om igjen.
Stensland noterte seg særlig fisk som ble brent i gjellene.
– Om perlesnormaneten treffer gjellene på fisken, vil det medføre at de får problemer med å puste. Fisken hadde det i alle fall ikke bra, og da hadde vi ikke annet valg enn å avlive resten.
SÅR: Slik så fisken ut etter manetangrepet på Austevoll november 2023. FOTO: Margareth Møgster/HI
SÅR: Slik så fisken ut etter manetangrepet på Austevoll november 2023. FOTO: Margareth Møgster/HI
AVLIVET: Dette er blant de verre tilfellene etter manetangrepet på Austevoll. FOTO: Grethe Thorsheim/HI
AVLIVET: Dette er blant de verre tilfellene etter manetangrepet på Austevoll. FOTO: Grethe Thorsheim/HI
Noen dager etter var anlegget helt tom for fisk.
Hendelsen er ikke unik. Liknende episoder har i ettertid kommet på rekke og rad.
Ifølge Havforskningsinstituttet sin risikorapport for norsk fiskeoppdrett, har dødeligheten blant oppdrettslaks økt de siste fire årene.
I 2021 ble det rapportert at 57 millioner oppdrettslaks døde, som følge av dårlig fiskevelferd.
I 2022 var tallet 58 millioner.
I 2023 økte tallet til 65 millioner.
I 2024 endte det på 60 millioner.
Havforskningsinstituttet peker på to årsaker i rapporten:
- Produksjonen har vokst, noe som naturligvis medfører flere døde individer.
- Det rettes oppmerksomhet mot perlesnormaneten, som siden 2021 har blitt observert med gjevne mellomrom hver vinter.
Maneten traff kysten særlig hardt i 2023. Det er anslått at tre millioner fisk døde som følge av angrep fra maneten det året.
Både næringen og forskere har siden skrekkåret ropt varsko. Det har medført et statlig bidrag på over 37 millioner kroner.
Norge skal rustes opp mot en ukjent fare.

BUDSJETT: Slik er budsjettet illustrert på FHF sine nettsider. FOTO: Skjermdump / FHF
BUDSJETT: Slik er budsjettet illustrert på FHF sine nettsider. FOTO: Skjermdump / FHF
PRODUKSJONSOMRÅDER: Havforskningsinstituttet har delt norskekysten inn i 13 produksjonsområder. Sunnmøre tilhører PO 5: Stadt til Hustadvika. FOTO: Skjermdump
PRODUKSJONSOMRÅDER: Havforskningsinstituttet har delt norskekysten inn i 13 produksjonsområder. Sunnmøre tilhører PO 5: Stadt til Hustadvika. FOTO: Skjermdump
Et forskningsprosjekt blir til
37 millioner kroner blir i 2024 innvilget et forskningsprosjekt, som skal innhente kunnskap om perlesnormaneten.
Målet er, blant annet, å minske skader fra perlesnormaneter på oppdrettslaks.
Prosjektet heter "JellySafe", og er et tverrfaglig samarbeid mellom seks forskjellige aktører, deriblant Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.
Prosjektet strekker seg over to år. Det startet 30. juni 2024 og skal vare frem til 30. juni 2026.
I prosjektbeskrivelsen står det:
Å ignorere maneter er ikke lenger et alternativ for norsk laksenæring. I løpet av en periode på bare tre måneder rapporterte totalt 51 anlegg akutt dødelighet relatert til Apolemia.
Videre står det:
Slike svimlende tap er verken økonomisk eller etisk holdbare.
"JellySafe" refererer særlig til produksjonsområdene to til tolv, altså PO2 til PO12. Dette inkluderer Sunnmøre, som ligger i PO 5.
Så, hvordan står det egentlig til på Sunnmøre?


Dette er en oversikt over åpne anlegg med matfisk i Sunnmøre.
De blå prikkene er dokumenterte observasjoner av perlesnormaneter.
Ofte har maneten blitt sett ved oppdrettsanleggene.
12213 Kvangardsnes
UTFORDRENDE VINTER: Mot slutten av 2024 ble Måsøval-anlegget rammet av sykdommen "Pasteurellose". FOTO: Sebastian Lerpold
UTFORDRENDE VINTER: Mot slutten av 2024 ble Måsøval-anlegget rammet av sykdommen "Pasteurellose". FOTO: Sebastian Lerpold
Utenfor Lauvstad finner vi én av tre oppdrettsanlegg i Volda kommune, 12213 Kvangardsnes. Det er driftet av sjømatselskapet Måsøval.
Under en inspeksjon utført av Mattilsynet 11. desember 2024, ble det kjent at samtlige fire merder hadde høy forekomst av fisk med sår, og et høyt antall svimere.
Inspeksjonen ble utført etter meldt hendelse om nedsatt fiskevelferd på lokaliteten.
I samme tidsrom ble anlegget rammet av sykdommen "Pasteurellose", som medførte over 20 tusen død oppdrettslaks.
RISIKOVURDERING: Et dokument sendt til Måsøval fra Mattilsynet viser sykdomshendelsen i desember 2024. FOTO: Skjermdump / Mattilsynet
RISIKOVURDERING: Et dokument sendt til Måsøval fra Mattilsynet viser sykdomshendelsen i desember 2024. FOTO: Skjermdump / Mattilsynet
Anlegget har òg registrert forekomst av perlesnormanet. Omtrent en måned før sykdomsutbruddet, ble det observert mellom seks og ti slike maneter ved lokaliteten.
Observasjonen ble send inn til Dugnad for Havet, en nettbasert dugnad, startet av Havforskningsinstituttet.
Observasjonen er dokumentert med bilde:
PERLESNORMANET: På "Dugnad of Havet" blir observasjonen ved anlegget registrert 28. oktober 2024. FOTO: Skjermdump/Dugnad for Havet
PERLESNORMANET: På "Dugnad of Havet" blir observasjonen ved anlegget registrert 28. oktober 2024. FOTO: Skjermdump/Dugnad for Havet
Organisasjonsdirektør i Måsøval, Sandra Holm, kommenterer:
– Det stemmer at lokaliteten Kvangardsnes ble rammet av sykdommen Pasteurellose. Vi opplevde sykdomsforløpet som krevende, og besluttet å avslutte produksjonen der i februar. Vi undersøker fortsatt årsakssammenhengene bak resultatet fra denne generasjonen og er i gang med en intern evaluering.
13246 Voldnes
VINTERSÅR: Oppdrettsanlegget Voldnes har hatt utfordringer knyttet til vintersår denne vinteren. FOTO: Sebastian Lerpold
VINTERSÅR: Oppdrettsanlegget Voldnes har hatt utfordringer knyttet til vintersår denne vinteren. FOTO: Sebastian Lerpold
Utenfor Voldneset i Herøy kommune ligger oppdrettsanlegget 13246 Voldnes. Det er driftet av sjømatselskapet MOWI.
Anlegget har også vært plaget av høy dødelighet i vinter, ifølge Mattilsynets inspeksjonsrapport etter tilsynet som ble utført 4. mars 2025.
Under inspeksjonen kom det frem at dødeligheten hovedsakelig skyldes vintersår.
I februar registrerte anlegget stort sett en dagelig dødelighet på over hundre fisk i to av merdene. I de samme merdene har det òg vært en dødelighet på over to prosent i samme tidsrom. Det regnes som svært høy dødelighet jf. Laksvel punkt 4.3 - Dødelighet.
Ifølge Mattilsynets tilsynskvittering, står det at anlegget også registrerer tilfeller av perlesnormanet.
I likhet med nabo-anlegget, blir en av observasjone registrert i "Dugnad for Havet".
TETT PÅ ANLEGG: Ifølge beskrivelsene av observasjonen på "Dugnad for Havet", er bildet tatt fra en merdkant. FOTO: Skjermdump/Dugnad for Havet
TETT PÅ ANLEGG: Ifølge beskrivelsene av observasjonen på "Dugnad for Havet", er bildet tatt fra en merdkant. FOTO: Skjermdump/Dugnad for Havet
Driftsleder ved anlegget, Bjørn André Gjertsen, kommenterer situasjonen slik:
– Det har vært enkelte utfordringer knyttet til forekomst av vintersår hos utvalgte fiskegrupper. Parallelt med dette har vi observert tilstedeværelse av maneter i området. Manetforekomsten vurderes derfor som en mulig medvirkende faktor i det observerte sykdomsbildet.
I tillegg påpeker Gjertsen at vaksinen, som vanligvis blir brukt mot vintersår, "Moritella Viscosa", har hatt redusert effekt. Som et forbedringstiltak vil anlegget ta i bruk en ny, oppdatert vaksine, ved kommende produksjon.
– Hva gjør dere for å forebygge angrep fra perlesnormaneten i fremtiden?
– Vi benytter flere forebyggende tiltak, inkludert bruk av fysisk skjerming. I tillegg er det utviklet et fungerende varslingssystem langs kysten som gir tidlig informasjon om manetforekomster. Det må i midlertid tas høyde for at maneter tidvis kan forekomme uten forvarsel.
Ifølge driftslederen har utfordringene rundt vintersår på anlegget blitt håndtert, slik at situasjonen nå er under kontroll.
22455 Bjørlykkestranda
GODT INNTRYKK: Mattilsynet tok også turen innom 22455 Bjørlykkestranda i Vanylven, og fikk et godt inntrykk av driften. FOTO: Sebastian Lerpold
GODT INNTRYKK: Mattilsynet tok også turen innom 22455 Bjørlykkestranda i Vanylven, og fikk et godt inntrykk av driften. FOTO: Sebastian Lerpold
I nabokommunen Vanylven ligger lokalitet 22455 Bjørlykkestranda. Anlegget driftes av sjømatselskapet MOWI.
Etter Mattilsynets inspeksjon 11. mars 2025, skriver tilsynet at de fikk et godt inntrykk av driften på lokaliteten.
Mattilsynet skriver at dødeligheten på samtlige merder har variert mellom 20 og 50 fisk per dag.
I februar er det én merd som skiller seg ut, og har omtrent dobbelt antall dødelighet. Det skyldes, blant annet, vintersår.
Videre skriver Mattilsynet at anlegget registrerer tilfeller av perlesnormanet.
Ett av tilfellene finner vi i "Dugnad for Havet". Der dokumenteres observasjonen med bilde. I en tilhørende kommentar, står det at mengden var på mellom 11 og 100 maneter.
FLERE "BITER": Perlesnormaneten har delt seg i biter, som lever videre individuelt. FOTO: Skjermdump/Dugnad for Havet
FLERE "BITER": Perlesnormaneten har delt seg i biter, som lever videre individuelt. FOTO: Skjermdump/Dugnad for Havet
Fredrik Hamre Owesen er driftsleder på anlegget, og beskriver situasjonen over telefon:
– Vi så maneten i en periode på to uker, høsten 2024. Den påvirket ikke driften i stor grad, annet enn at det var litt mer dødelighet en dag eller to. Det kan ha vært knyttet til maneten.
– Iverksatte dere noen tiltak i den perioden?
– Nei, ikke annet enn at vi fulgte godt med på fisken.
Owesen forteller videre at han har sett lite til perlesnormaneten ved anlegget, og at fisken var utslakta i den verste perioden, høsten 2023.
– Har du noen tanker om hvordan man kan forebygge manetangrep i fremtiden?
– Det er vanskelig å gjøre noe med det som er naturlig i sjøen, avslutter han.
12237 Brudevik
OVER LUSEGRENSA: I løpet av januar 2025 havnet anlegget over lusegrensa. FOTO: Sebastian Lerpold
OVER LUSEGRENSA: I løpet av januar 2025 havnet anlegget over lusegrensa. FOTO: Sebastian Lerpold
I Vanylven, mellom Hakallestranda og Fiskå, ligger 12237 Brudevik. Anlegget driftes av sjømatselskapet MOWI.
Også her tok Mattilsynet turen, 22. januar 2025. Anlegget ble telt til å være over lusegrensa, og ble varslet en daglig bot om de ikke kom under den.
Daglig dødelighet i perioden var mellom 20 og 30 individer per merd, ifølge Mattilsynets tilsynskvittering.
Der står det at dødeligheten hovedsakelig skyldes gjelleproblematikk.
På "Dugnad for Havet" er det registrert ett tilfelle av perlesnormanet ved anlegget. Det er ikke dokumentert med bilde, men i en kommentar står det at to til fem maneter ble oppdaget via et undervannskamera i oppdrettsanlegget.
På dette anlegget er Espen Sandvikens driftsleder. Han skriver følgende:
– Fisken hadde kompleks gjellesjukdom, så en del av dødeligheten er relatert til det. Ellers så var ikke totaldødeligheten på lokaliteten isolert sett, så veldig høy samanlikna med mange andre. Perlesnormanet var ikke hovedårsak på gjelleproblematikk. Men klart, maneter påvirker en fisk som allerede har gjellebetennelse fra før.
Om perlesnormaneten skriver han:
– Perlesnor påvirker fisken i den grad at appetitten ble redusert i en periode, og noe forøkt dødelighet, men ikke noe veldig langvarig problem slikt sett.
– Hva gjør dere for å forebygge angrep fra perlesnormaneter i fremtiden?
– Vi ser på løsninger som skjørtbruk og strømgjerder.
Anlegget ble utslaktet i månedsskiftet mellom mars og april.
En evig rundans
Kristoffer Fiksdal er driftsleder på et av MOWI sine anlegg i Ørsta kommune, 13249 Sagelva. Lokaliteten ligger snaue fem minutter unna Festøya fergekai, lenger inn i fjorden.
Under en omvisning forteller driftslederen at det ofte er færre perlesnormaneter jo lengre vekk fra havgapet man er.
Likevel er han åpen om at det har vært observert en liten andel maneter hos dem og:
– Høsten 2024 observerte vi det, og meldte ifra til Havforskningsinstituttet. Vi så det både inne ved land, og helt ytterst ved anlegget, på alt ifra en halvmeters dybde til 30 meter under vann. Det var i en periode på to uker.
– Hadde det effekt på anlegget her?
– Mengden var moderat til lav, og det hadde ingen effekt på oss, verken på fiskevelferd, apetitt eller dødelighet.
– Hvilke tiltak gjorde dere?
– Ifølge biosikkerhetsplanen til MOWI, skal alle ha på skjørt ved et sånt tilfelle. Da satte vi igang med det.
Selv om perlesnormaneten ikke er like aktuell lengre inn i fjorden, så beskriver Fiksdal den plutselige forekomsten som et generelt fenomen i næringen.
MELDER INN: De gangene Kristoffer Fiksdal får øye på en perlesnormanet, varsler han både MOWI og Havforskningsinstituttet.
MELDER INN: De gangene Kristoffer Fiksdal får øye på en perlesnormanet, varsler han både MOWI og Havforskningsinstituttet.
I ARBEID: Fiksdal henter opp død fisk daglig. Det gjør han med et rør som suger opp individer som havner i bunn. FOTO: Sebastian Lerpold
I ARBEID: Fiksdal henter opp død fisk daglig. Det gjør han med et rør som suger opp individer som havner i bunn. FOTO: Sebastian Lerpold
Ofte er det slik at det dukker opp et nytt problem i det vi har løst det gamle.

BONDE PÅ HAVET: Kristoffer Fiksdal sammenlikner yrket sitt med gårdsarbeid. Han beskriver seg som en bonde på havet, i det vi tar turen rundt en av merdene på anlegget. FOTO: Sebastian Lerpold
BONDE PÅ HAVET: Kristoffer Fiksdal sammenlikner yrket sitt med gårdsarbeid. Han beskriver seg som en bonde på havet, i det vi tar turen rundt en av merdene på anlegget. FOTO: Sebastian Lerpold
DØD FISK: I jobben må man regne med død fisk, men Fiksdal ønsker å sørge for god fiskevelferd på sitt anlegg. FOTO: Sebastian Lerpold
DØD FISK: I jobben må man regne med død fisk, men Fiksdal ønsker å sørge for god fiskevelferd på sitt anlegg. FOTO: Sebastian Lerpold
Det betyr ikke at den nye maneten ikke er plagsom:
– Jeg likte ikke at det ble observert større mengder perlesnormanet ved andre anlegg nå i høst. Du blir bekymret for at det skal komme hit. Neste høst kommer det kanskje et nytt innrykk, og da vil det også plage meg.
Han supplerer med sine tanker om hva slags konsekvenser manetangrep kan medføre:
– Det har store økonomiske og omdømmemessige konsekvenser for oppdrettsnæringen hvis det dør mye fisk.
Dermed løfter han frem næringens vilje til å være innovative.
– Når jeg begynte, for 17 år siden, så ikke anlegget slik ut. Og det kommer ikke til å se slik ut 17 år frem i tid. Lukkede og semi-lukkede anlegg er på vei, og vil løse en del av problemene vi opplever i dag.
En uforutsigbar manet
Vi tar turen tilbake til forskningsprosjektet "JellySafe", for å ta en prat med hun som sitter i førersetet.
Tina Oldham jobber i Havforskningsinstituttet, og er samtidig prosjektleder i "JellySafe". Hun holder ikke tilbake når hun rangerer farene for norsk fiskeoppdrett.
Med kunnskapen vi har i dag, vil jeg påstå at perlesnormaneten er fiskeoppdrettenes største trussel.

Hun utdyper:
– For nå vet vi ikke hvilken manet-art det er. Vi vet at den hører til under betegnelsen "Apolemia", men det er en fellesbetegnelse for alle kolonimaneter.
Et annet element er uforutsigbarheten. Oldham er usikker på hvor maneten kommer fra, og om det ene året vil bli verre enn det andre.
– Det er vanskelig å forutsi. Vil neste år bli verre enn 2023? Vil det i det hele tatt komme mer? Vi vet faktisk ikke, og det er derfor vi startet "JellySafe"-prosjektet.
Spørsmålene forblir ubesvart enn så lenge.
Akkurat nå har vi flere spørsmål enn svar.
