Hva gjør du hvis flyalarmen går?
...eller hvis drikkevannet ditt i springen blir forurenset?
Og hva hvis strømnettet ryker? For da streiker ikke bare lyset...
...men etter hvert kortterminalene
...mobilnettet
Og strømkilden til det som frakter deg fra A til B
Disse truslene vokser i størrelse og sannsynlighet, og nå roper regjeringen varsko
Nærnett har kartlagt gjennom innsyn, rapporter og samtaler hvordan de syv kommunene på Søre Sunnmøre jobber med beredskap
Dette er funnene
Slik er Søre Sunnmøre forberedt på kriser
2026 er totalberedskapens år
Regjeringen omtaler nåtiden som "den alvorligste sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig"
Risikobildet er sammensatt
I Totalberedskapsmeldingen tegner regjeringen et alvorlig bilde. De peker blant annet på:
- At forekomsten av digitale angrep mot Norge har økt betraktelig de siste årene
- Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, Midtøsten-krigen og nye internasjonale spenninger
- Global oppvarming og den økende forekomsten av ekstremvær
Tatt det nye risikobildet i betraktning har de nå utformet en omfattende nasjonal plan for å løfte beredskapen på tvers av samfunnssektorer
Men hvor skal beredskapsarbeidet begynne?
Under et besøk ved Høgskulen i Volda svarer statsministeren på et spørsmål fra Nærnett om nettopp dette:
.
.
- Alle i Norge bor i en kommune, så kommunens beredskapsarbeid er helt avgjørende for Norges samfunnsberedskap
Jonas Gahr Støre er tydelig i sin tale.
Han påpeker også at samarbeid med lokale aktører og ansvarlige myndigheter er essensielt for å sikre et godt grunnlag i møte med kriser, men at det nå må opprettes kommunale beredskapsråd som skal ta det initiativet.
Foto: Mikkel Wahl
Foto: Mikkel Wahl
Norges kommuner er nemlig lovpålagt å utarbeide beredskapsplaner og gjennomføre ROS-analyser.
Her skal reserveløsninger drøftes for å kunne opprettholde de samfunnskritiske funksjonene.
Nærnett har fått tilgang til disse dokumentene.
I risikokartleggingen sin er kommunene på Søre Sunnmøre samstemte om at strømbrudd vil ha store ringvirkninger
– Vi er helt klart bekymret for et lenger bortfall av strøm, sier Sonja Håvik, beredskapskoordinator i Volda.
I et område preget av sterke naturkrefter er ikke dette en ukjent problemstilling for kommunene
Strømbrudd i Norge skilles mellom kortvarige og langvarige. Konsekvensene varierer
En ringvirkning av et lenger strømbrudd er blant annet at driften ved sjukehus og omsorgsboliger blir utfordret
– Vi har nødaggregat der vi ser det som mest nødvendig. På rådhuset og helsehuset blant annet, forteller beredskapskoordinator i Hareid, Erlend Friestad.
De fleste av kommunene hevder at de har slike nødløsninger
Men alle nødaggregat er avhengige av drivstoff
Med krigen i Iran står verden i en energikrise - det kan føre til mangel på drivstoff også hos oljenasjonen Norge
Vi har kun et 20 dagers reservelager på drivstoff. Nabolandene våre Sverige og Finland har derimot drivstoff nok til 90 dagers forbruk og står mye sterkere på det området
Fagdirektør i DSB Knut Torget sier til Nærnett at alle virksomheter med en kritisk samfunnsfunksjon må ha drivstoffavtaler i beredskapsplanene sine
– Nødaggregatene må ha drivstoff, og dette må man sørge for å ha en plan for når det gjelder påfylling. Da må brukere ha avtaler lokalt, forklarer Torget
– Det må stå i beredskapsplanene til kommunene, legger han til
Nærnett har undersøkt beredskapsplanene til kommunene på Søre Sunnmøre
Her skriver de lite om planer for påfylling av aggregater
– Det er utplassert aggregater på aktuelle bygg som trenger det mest ved et strømbrudd. Vi vet hvor lenge aggregatene kan gå før de trenger påfyll av drivstoff
Det forteller beredskapskoordinator i Ulstein kommune, Alf Marius Grønnevik.
Han forklarer at de er avhengig av å få etterforsyning av drivstoff, og at bensinstasjoner må ha gode rutiner på utlevering for at dette skal løse seg
I tillegg til dette har ferger og buss på Søre Sunnmøre blitt i stor grad elektrifisert. Dette gjør kollektivtrafikken sårbar mot et lengre strømbrudd
Da blir det en utfordring å kunne frakte folk fra A til B
Det samme gjelder den elektriske bilen din. Og har du fossildrevet bil så må du nok forberede deg på å la den stå, da drivstoff blir prioritert til kommunens nødaggregat
Nødaggregat er nok en gang løsningen om også vannverkene skulle streike
Driften av disse må opprettholdes for at kommunen skal kunne levere rent og trygt drikkevann til abonnentene sine
De kommunale vannverkene er lovpålagte å ha beredskapsplaner. Ifølge SSB har alle kommunale vannverk på Søre Sunnmøre beredskapsplaner
Bortsett fra ett på Sande. Når Nærnett spør kommunen om de er kjent med dette hevder de likevel å ha god beredskapsoversikt over dette vannverket, og viser til andre nødløsninger de har om drikkevannet skulle bli forurenset
Ellers viser de andre kommunene til blant annet reservevannskilder og fylte vanndunker om det skulle bli behov for å fatte tiltak
I møte med strømbrudd, forurensing av vannkilder, eller andre kriser skal kommunene kunne varsle innbyggerne sine
Alle kommunene på Søre Sunnmøre tar i bruk tjenesten Varsling24 som lokal løsning - varselet kommer i form av en tekstmelding på mobiltelefonen din
Men denne teknologien er avhengig av mobilnett
Ryker strømmen går til slutt muligheten for å nå innbyggerne på denne måten også
Alle kommunene forteller oss at de har alternative løsninger - enten i form av satellittelefoner eller fysiske kontaktpunkter og møteplasser
Men ingen av dem har øvd på dette med innbyggerne sine, så hvordan det vil fungere i praksis er usikkert
I takt med det økende trusselbildet skal kommunene også vurdere tiltak i møte med krigshandlinger i beredskapsplanene sine
Men hvilke krigshandlinger?
Kommunene på Søre Sunnmøre har ikke kjent en krig puste dem i nakken enn så lenge de kan huske, så dette er en helt ny problemstilling for dem
Siden dette kommer som en oppfordring fra regjeringens side etterspør kommunene mer konkrete føringer
Det mange tenker når de hører ordet "krig" er tilfluktsrom
Men hvordan er egentlig tilstanden på de rommene som skal beskytte deg og dine?
Det er her de mest oppsiktsvekkende funnene ligger
Norges tilfluktsrom har plass til 2,5 millioner mennesker. Det vil si at 3,1 millioner norske innbyggere står uten vern mot konvensjonelle- og atomvåpen. Gitt at alle tilfluktsrom er i forskriftsmessig stand, vel å merke.
I rapporter fra tilsyn av tilfluktsrom i Møre og Romsdal som Nærnett har fått tak i er dette langt i fra tilfellet.
Her finner man haugevis av avvik - enkelte rom med opp til 30 av dem. Et annet tilfluktsrom brukte 2 år å rette opp i avvikene som ble avdekket, og et tredje hadde krigsventilasjonen frakoblet.
Den norske tilstanden og kapasiteten står i sterk kontrast mot våre naboland. Norge har dårligere dekningsgrad enn både Danmark, Sverige og Finland.
I Finland dekker tilfluktsrom opp mot 90 prosent av befolkningen, og i Helsingfors alene er det plass til 750 tusen mennesker - hele byens befolkning og vel så det.
På Søre Sunnmøre finnes det 11 offentlige tilfluktsrom. Her får kun 2 000 av 50 000 innbyggere plass
Og i Vanylven, Herøy og Sande finnes det ingen offentlige tilfluktsrom
Vi skiller mellom private og offentlige tilfluktsrom. Kommunen har ansvar for bygging og vedlikehold av de offentlige, samtidig som det er eier av bygget tilfluktsrommet befinner seg i som har ansvaret for de private.
Private tilfluktsrom står for 88 prosent av kapasiteten av alle de norske tilfluktsrommene. Det er altså her de fleste må søke ly om det skal bli behov.
Nærnett har bedt de syv kommunene om innsyn i antall private tilfluktsrom. Enkelte kommuner vil ikke dele antall rom og kapasitet av sikkerhetshensyn, andre forteller oss at de ikke har en slik oversikt.
Private tilfluktsrom finner man på skoler, arbeidsplasser og i andre private bygg. Disse rommene er normalt ment for de som oppholder seg i bygget
I fredstid brukes de fleste tilfluktsrom til andre formål etter anbefaling fra sivilforsvaret
Enkelte blir brukt som oppbevaringslager, andre fungerer som gymsal-
Og på Høgskulen i Volda blir tilfluktsrommet tatt i bruk som animasjonsverksted
Slik rommet ser ut i dag, er det langt fra operativt
Ifølge forskrifter skal disse rommene kunne ryddes og klargjøres på 72 timer
Dette tilfluktsrommet er ett av de sjeldne hvor det faktisk finnes planer for hvordan dette skal løses
For i virkeligheten har nesten ingen private tilfluktsrom på Søre Sunnmøre slike planer
– Det er veldig, veldig sjeldent at det finnes en ansvarlig for disse rommene.
Det forteller sivilforsvarsinspektør i Møre og Romsdal sivilforsvarsdistrikt Jonas Solheim. Han fører tilsyn på tilfluktsrom rundt om på Møre og Romsdal, og har selv vært vitne til problematikken.
Solheim forklarer videre at det er mange årsaker til at tilstanden og kapasiteten på norske tilfluktsrom er som det er i dag. Han viser til at det helt siden 1998 ikke lenger har vært et krav til å bygge tilfluktsrom i Norge.
Uansett er det fortsatt et krav om å vedlikeholde de eksisterende rommene.
Flere av kommunene vi har snakket med forteller at nye tilfluktsrom derfor sjeldent blir bygd. Det koster rett og slett for mye, og da økonomien allerede er skrint blir dette nedprioritert.
Solheim forteller at de jobber med å øke forståelsen over ansvaret av tilfluktsrom gjennom møter og kurs. Nå venter kommunene også på en ny rettleder fra DSB om tilfluktsrom, og kravet om bygging av tilfluktsrom vil trolig bli gjeninnført igjen.
Foto: Privat
Foto: Privat
Men til tross for et økt fokus på feltet om dagen så er sannheten vond å svelge:
Selv de rommene som er ment for å beskytte folk vil bli utfordrende å klargjøre i tide
Og alt for mange innbyggere står uten vern mot konvensjonelle våpen og atomvåpen på Søre Sunnmøre
Naturlig nok fører de nye oppfordringene fra regjeringen til at det det må legges ned mer tid og innsats til beredskapsarbeid
Men en slik opptrapping koster
Og flere av kommunene vi har pratet med skulle ønske det kom flere midler fra staten til dette formålet
–Jeg må ærlig innrømme at vi savner litt ekstra støtte fra staten. Vi er jo i totalberedskapens år - alle hendelser skjer i en kommune, men det følger ingen penger med forventningene til at kommunene skal styrke beredskapsarbeidet.
Kommunedirektør Trond Arne Rossi Aglen er en av flere som deler denne tanken.
Likevel poengterer andre at man kan drive godt beredskapsarbeid uten å bruke store økonomiske ressurser på det
– Lokalkjennskap og samarbeid er en styrke som langt på vei utjevner store statlige ressurser, understreker beredskapskoordinator i Sande Oddbjørn Indregård
Han utdyper at beredskap handler mye om holdninger og kunnskap
Mye er også opp til deg selv
DSB oppfordrer alle norske innbyggere til egenberedskap, og oppdaterer rådene om dette jevnlig. Dem kan du finne på nettsidene deres
Helt generelt oppfordrer DSB til at man skal klare seg selv i minst én uke. Tiltak de blant annet viser til er å
- Ha tilstrekkelig med vann, mat og andre nødvendighetsartikler som radio, førstehjelpsutstyr og hygiene-produkter
- Kunne holde varmen ved strømbrudd, enten ved å ha en alternativ varmekilde eller en plan for hvor du kan reise
- Oppdatere deg på råd om digital sikkerhet og være kildekritisk på hvordan du får tilgang til kvalitetssikret informasjon
I totalberedskapens år er kommunene på Søre Sunnmøre absolutt på saken. Gjennom samtalene Nærnett har hatt med de beredskapsansvarlige er helhetsinntrykket at dette er et felt det arbeides mye på om dagen
Men mange ting gjenstår fortsatt. Flere av kommunene mangler å stifte beredskapsråd, øve på krisetiltak om alternativ kommunikasjon og få skaffet tilstrekkelige drivstoffavtaler med lokale aktører
I mellomtiden får en gjøre sitt beste for å holde seg og sine trygge. Og så får man krysse fingrene for at det ikke skulle bli behov for å oppsøke tilfluktsrom -
For der har vi ennå mye å gå på.
(Opplysninger i denne saken ble hentet mai 2026 og er uendret siden da saken ble opprinnelig publisert)
Built with Shorthand