Snipp, snapp, salto
I sommer forlot han Ulsteinvik for å satse profesjonelt. I helgen returnerte turneren til NM i hjembyen for første gang. For aller siste gang i blå drakt for lokalklubben.
Lukten av gummi, dunkende popmusikk og gnissende sko går i ekko inni Ulsteinhallen. Skoene slår mot det myke gulvet.
Kritthvitt støv svever rundt matter og apparater mens underlaget farges i hvite flekker.
Ved svingstangen står barske turngutter fra Oslo turnforening og dypper hendene i magnesiumstøv.
Om bare 24 timer skal Edvard Dimmen Roppen (20) fra Ulsteinvik i ilden mot Oslo-guttene og resten av Norgeseliten.
For en knapp måned siden flyttet Edvard til Oslo og ble en del av turnforeningen. I morgen er de rivaler.
Denne gangen konkurrerer Roppen for siste gang som Hødd-turner.
Tjueåringen har turnet i flere år i Ulsteinvik og vært trener for juniorlaget. Nå er han tilbake der alt startet med hjemmelaget svingstang og trampoline i kjelleren.
I NM 2022 vanket det bronsemedalje. Men for Edvard er det viktigere å delta enn å jakte medaljer.
– Det er ikke medaljene som er viktigst, det viktigste er lærdommen, forteller han.
Nå kan tjueåringen virkelig satse nasjonalt.
Det unge talentet trener seks dager i uken. To og en halv time hver gang.
Det er dagen før dagen i den flunkende nye Ulsteinhallen. Edvard Roppen løper mellom apparatene. Nervene før NM har for lengst meldt sin ankomst.
Nå venter timesvis med terping og perfeksjonering.
Bjørn Roppen er trener for IL Hødd turn. Han er også pappa til Edvard i en ekte turnfamilie. Bjørn har selv aldri turnet. Aldri svingt kroppen i ringer eller bøylehest:
– Nei, jeg kan faktisk ikke turne, forteller han med et smil.
Men Bjørn følger sønnen og turntroppen tett i Ulsteinhallen. Som moralsk støtte, trener og assistent. Hvor Edvard har turntalentet fra, vet han ikke helt.
– Det er jo inni her en eller annen plass, sier han og peker på pannen sin mens han ler.
Bjørn forteller at karrieren som trener for Edvard startet på et turnkurs for foreldre og barn. Etterhvert får sønnen trene sammen med turnjentene.
Pappa Bjørn innser at dette NM blir for aller siste gang for hjemklubben.
– Det er trist for klubben og for oss hjemme. Men det er bra for Edvard, forteller faren.
Bjørn synes det er spennende at sønnen deltar i NM i hjembyen. Selv kommer pappa rett fra en øyeoperasjon samme dag for å være med på de siste forberedelsene.
Men pappa Bjørn er et stort forbilde for sønnen. I tillegg ser Edvard opp til de andre trenerene sine.
Bjørn stopper opp et øyeblikk. Han minnes Edvards første trener som har gått bort.
– Hun var så fin å ha i starten og hjalp oss utrolig mye, det var hun som lærte Edvard å turne, forteller han med blanke øyne.
Faren er en ekte ildsjel for lokalmiljøet og gir alltid en hjelpende hånd for idrettslaget. Det var også pappa Bjørn som startet klubben i sin tid. En ildsjel har skapt en ny.
De mange forberedelsene før mesterskapet beskriver firebarnsfaren som en evig bølgedal.
For Edvard betyr dette alt. Eller ingenting. Uten turn ville han aldri vært det mennesket han er i dag, forteller han.
Det er ingen tilfeldighet at Ulsteinvik i februar 2024 ble vertsby for årets senior-NM i turn.
Edvard har vært avgjørende og tok initiativet på egen maskin.
– Jeg rakk opp hånden og sa at jeg vil gjerne bidra så jeg sendte søknaden, og jeg har hjulpet til med alt jeg kunne.
Tjueåringen synes det er stas å ha fått NM til Ulsteinvik.
Så er den store dagen kommet. Nådeløse, dresskledde menn setter seg ned ved det beryktede dommerbordet. Pyntet av norske flagg, twist, frukt og signalrøde colabokser. Noen smiler lurt. Andre stirrer tomt ut i luften. Så synges nasjonalsangen.
Det er 35 år siden sist gang Møre og Romsdal var vertsskap for et Norgesmesterskap i turn.
Turnpresident Torgeir Røinås Pedersen er tilstede blant publikum.
Også ordfører i Ulstein, Stian Skorgen Scheide er kommet for å følge turnerne.
Så dempes lysene i Ulsteins storstue.
Høylytt, tung bassmusikk fyller lokalet til fargerike lys. Norske flagg pryder den blå løperen.
Norgeseliten av utøvere fra nord til sør entrer Ulsteins storstue. Til klapping i takt.
Aller sist i rekken kommer Edvard ut til stormende applaus fra et lokalpatriotisk publikum.
– Jeg må minne meg selv på at dette har jeg gjort en million ganger før, sier han.
Brått blir stemningen svært anspent og tilspisset i det Edvard går ut.
– Kom igjen Edvard, skriker folk febrilsk, igjen og igjen.
Tjueåringen stiller som eneste NM-kandidat for den lokale klubben.