Strandrydderne
I en vik på Eiksund finner Ellen Marte Solem lag på lag med søppel. Aluminiumsrør, plastikk, tau og bilhjul er bare noe av det som flyter opp mellom tang og tare.
Norge har god kartlegging på hvor mye søppel som ryddes, men vi vet lite om omfanget av problemet.
Lørdag 13.mars var den nasjonale vårryddedagen og det ble arrangert ryddeaksjoner over hele Norge. Herøy Kajakklubb deltok på dugnaden på en litt alternativ måte. De rydder padlende der andre ikke kommer til.
Strandrydding er den mest kostnadseffektive måten å samle inn marint avfall på. Og med kajakk som fremkomstmiddel kommer man inn i kriker og kroker der det er utfordrende for større båter.
På vindstille vann padler de elleve strandrydderne langs strandlinja på Eiksund. Luften er frisk og vannet er iskaldt. I kontrast med den vakre naturen møter de vik på vik med søppel.
Aksjonen ledes av kajakkinstruktør Louise Holmelund Tackmann. Til vanlig jobber Tackmann med marin forsøpling på Runde miljøsenter.
.
Blant skrotet finner Louise en to meter lang isoporblokk på avveie fra en gammel flytebrygge. Isopor er et stort problem ettersom det raskt løses opp i små biter og blir vanskelig å rydde.
Radiosonden fra en værballong er også å finne i en av vikene på Eiksund. Ifølge Louise er disse ikke uvanlig å finne i naturen.
Sprenging i fjell har resultert i at armeringsfiber som dette er å finne overalt i fjæra.
Ifølge Verdens Naturfond havner
8 millioner tonn søppel i havet hvert år
Ifølge tall fra rydderapporten ble det i 2020 registrert 1 409 656 kilo søppel plukket gjennom ulike ryddeaksjoner i Norge.
Men i motsetning til andre land, vet vi svært lite om hvor mye søppel som faktisk ender opp i norsk natur.
Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Sammen med Senter for oljevern og marint miljø har de etablert en app som heter Rydde, og via den kan man melde inn hvor mye man rydder og områder med mye søppel. Organisasjonen legger til rette for folkeforskning i forbindelse med ryddeaksjoner, og utarbeider en rydderapport hvert år.
Hold Norge Rent mener det er på høy tid å starte en reell kartlegging og overvåking av forsøplingsituasjonen i Norge.
– Ansvaret ligger hos myndighetene, men arbeidet bør gjennomføres av aktører som har kompetanse på feltet. Det sier daglig leder i Hold Norge Rent Lise Keilty Gulbransen til Nærnett.
Gulbransen sier det er helt nødvendig å få oversikt over problemet, for å følge utviklingen over tid og for å måle effekten av tiltakene som settes inn.
– Hvor mye søppel som samles inn av frivillige hvert år, gir en indikasjon på situasjonen. Men vi vet for eksempel lite om hvor stor andel av det som ryddes som er nytt og hvor mye som er gamle synder. Denne typen kunnskap er avgjørende for å lykkes.
Hold Norge Rent etterlyser kartlegging av forsøpling i norske kommuner. De mener at staten må ta grep for at dette skal være mulig i praksis.
– Mange kommuner ønsker mer kunnskap om egen forsøplingssituasjon, og Hold Norge Rent kan bistå. Men dette blir ikke prioritert fordi kommunene har ikke ressursene. Når kunnskapen om forsøpling er på plass vil vi ha enda bedre forutsetninger for å løse problemet.
Daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Keilty Gulbransen på ryddeaksjon med organisasjonen. Foto: Hold Norge Rent
Daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Keilty Gulbransen på ryddeaksjon med organisasjonen. Foto: Hold Norge Rent
Statssekretær i klima og miljødepartementet, Maren Hersleth Holsen, sier seg enig i at kunnskapen om omfanget av forsøpling i Norge er mangelfull. Holsen utdyper at en styrket overvåking er viktig for å vurdere hvor tiltak bør settes inn og hvilken effekt de har.
– Det gjenstår mye arbeid for å utvikle gode indikatorer for overvåking av forsøpling i miljøet og kartlegging av kildene til plastavfall.
Norge har god kartlegging av ryddingen, men lite av forsøplingen. Holsen skriver videre til Nærnett at det gjenstår mye arbeid for å utvikle gode indikatorer for overvåking av forsøpling i miljøet og kartlegging av kildene til plastavfall.
I løpet av noen timer på søppelsafari samler padlerne 235 kilo søppel langs strandlinja på Eiksund.
- Det er vanskelig å leve uten plast i et moderne samfunn. Jeg foreksempel har på meg masse plast akkurat nå, sier kajakkinstruktør Louise.
Hun påpeker at det er viktig at man har et bevisst forhold til plast, og at man sørger for at det ikke kommer på avveie. Hun synes det er positivt at det har blitt en økt bevisstgjøring om forsøpling i samfunnet generelt, men at vi fortsatt har en lang vei igjen å gå.
– Hvis alle gjør litt, så kan vi gjøre en forskjell
Foto og tekst:
Kristine Sandnes og Astrid Storvig
Se Nærsynets sak om strandryddingen her:
(Saken starter på 3:33)
Built with Shorthand