Det er torsdag, som betyr én ting.
Sunnmøringen er sulten på ball.
Potet + Mel = Sant
Hovdebygda IL (HIL) bidrar til å tilfredsstille sunnmøringers potetball-behov.
Annenhver torsdag er HIL-spillere til stede på sanitetshuset i Hovdebygda.
Denne torsdagen er Audun Lillebø (27) og Nikolai Longva (24) ansvarlig for å stelle i stand potetball til folket.
– Jeg pleier å være med her når jeg har tid og anledning, forteller Lillebø.
Lillebø er kantspiller for HIL, og jobber turnus som miljøterapeut. Dette er en friuke, derfor bidrar han idag med sju og en halv time dugnadsarbeid – fra ni til halv fem.
– Det er kjekt å være her. Her er det god stemning, og bra musikk på høyttaleren, sier han.
Inntekten fra HIL sin potetball-virksomhet går til å dekke en treningsleir i Tyrkia. Longva og Lillebø gleder seg til den.
Audun Lillebø kommer fra Ulstein.
Nicolai Longva er fra «Norges perle» (hans ord) – Haramsøya.
Begge vestlendingene har vokst opp med potetball på tallerkenen.
– Det smaker veldig godt, da. Det er litt kultur i retten, mener Longva.
– Jeg får skikkelig «heimefølelse» av å spise potetball. Man føler seg ikke like bra når man spiser Grandiosa, for eksempel, fortsetter han.
Longva har rett i at det ligger kultur i denne retten.
Undertegnede har lenge lurt på hvor gammel potetballen er, og hvordan den oppsto.
HIL-gutta har ikke fasit.
– Vet dere mye om potetballens opprinnelse?
– Nei! svarer de.
Jeg googler «potetball» i håp om at søkemotoren vil lede meg mot svarene jeg søker.
Jeg klikker meg inn på SNL-artikkelen om «raspeball», der står NIBIO-forsker, Eva Narten Høberg, som forfatter. Jeg tar kontakt med henne.
Hva kom først – poteten eller potetballen?
Høberg er klar på at potetballens historie henger tett sammen med potetens historie i Norge.
Uten potet kan man ikke lage potetball.
Folk flest tenker nok ikke så mye over når poteten kom til Norge. Planten har nemlig ikke vært her så lenge som du kanskje hadde trodd.
– Når kom poteten til Norge?
– Den blir utbredt i Norge utover 1800-tallet, sier Høberg.
Poteten kom først til Norge på slutten av 1700-tallet, forteller Høberg.
– Men den blir ikke tilgjengelig for folk flest, før første del av 1800-tallet.
Potetfeber på vestlandet
Poteten ble tatt godt imot på vestlandet. Denne værdharde landsdelen gir dårlige vilkår for korndyrking.
Poteten sto frem som et alternativ for korn. Fordi i likhet med korn, er poteten rik på karbohydrater. Poteten er en god energikilde for oss mennesker.
Poteten er enkel å dyrke, og man er ikke prisgitt været til samme grad som med korndyrking.
Høberg parafraserer sin mentor, matetnolog Astri Riddervold:
– Riddervold sa at poteten reddet vestlendingene fra hungersnød.
Etter hvert som poteten slår an, eksperimenteres det med ulike potetoppskrifter. Sultne folk – med lite korn – forsøker å drøye melet sitt ved å blande mel og rå potet.
Som resultat av denne eksperimenteringen, oppstår potetballen. Potetballen er et elegant samarbeid mellom mel og potet.
Potetballkulturen står sterkere på vestlandet, enn på østlandet. Longva og Lillebø har møtt på mange østlendinger som aldri har spist potetball før.
– De går jo glipp av noe, mener Lillebø.
Hvorfor har det seg slik?
Mens vestlendingene raskt falt pladask for poteten, gjaldt ikke det samme for østlendingene.
– Det sies at poteten ikke var så populær på østlandet i starten, forteller Høberg.
– På østlandet slet de ikke med korndyrkingen, i like stor grad som på vestlandet, og var derfor ikke like avhengig av å inkludere poteten i sitt kosthold, forklarer hun.
Høberg lanserer en teori om at potetens langsomme reise til popularitet, er årsaken til at potetballen ikke har blitt særlig populær i øst.
Ikke alle østlendinger har klart å unnslippe potetballen.
Wenche Andersen, kjent som fjernsynskokk i «God Morgen Norge» på TV 2, er født og oppvokst i Lommedalen i Bærum, og har spist en del potetball gjennom sitt liv.
– Bestiller alltid potetball
– Som jente fikk jeg servert potetball av bestemor og bestefar. De kom fra Telemark, og tok med seg tradisjoner derfra, forteller Andersen.
Potetballene falt ikke umiddelbart i smak for unge Andersen.
– Jeg syntes ikke disse potetballene var spesielt gode. De var seige, og litt tunge, som våte tennisballer, forteller Andersen.
Hun forteller om en barndom der det ikke var lov til å si «æsj, dette liker jeg ikke».
Andersen måtte spise det hun ble servert, men potetballen falt ikke i smak før hun var kommet i voksen alder.
– Det var ikke en yndlingsrett med en gang, men jeg lærte meg å like den.
Nå til dags er hun en ivrig potetball-spiser.
– Er jeg ute på reis, og ser at det er potetball på menyen, så bestiller jeg det alltid.
Wenche Andersen tar den østlandske potetballkulturen i forsvar.
– Det er stor begeistring for tradisjonsmat på østlandet, sier hun.
– På torsdager, når det er potetball på menyen rundt omkring på spisesteder i Oslo, så er det stappfullt av folk der.
Klokken tre åpner potetballsalget på sanitetshuset i Hovdebygda.
Noen kommer innom for å hente sin bestilling.
Andre setter seg ned for å nyte potetballene sine på bygget.
Longva og Lillebø farter rundt.
Sindre Skurtveit, Knut Stensvik, Gudny Fagerholt, Petra Compagnon har ingen grunn til å farte rundt.
De har satt seg ned, de nyter sine potetballer.
Det er torsdag, og deres sult for potetball er tilfredsstilt – igjen.
Built with Shorthand