Svartedauden, kolera, spanskesyken, og mer fordervelse
Hvordan har pandemier blitt håndtert i bygda tidligere?
Dette er Volda sin pandemihistorie
Vi er for tiden midt inne i en historisk periode. Covid-19 har snudd livene våre opp ned.
Men går det ikke egentlig ganske bra i Volda? Sju smittede og null døde virker jo ikke spesielt dramatisk, gjør det det?
Går det alltid så bra i Volda? Har pandemier null sjans her i nynorskens vugge?
Jeg bestemte meg for å finne ut av Volda sin pandemihistorie.
For å finne svaret setter jeg meg ned med to kunnskapsrike historikere i Volda. Nemlig Johann Folkestad og Eivind Indresøvde.
De hadde mye dystert og interessant å fortelle.
SVARTEDAUDEN
Hvis man skal snakke om pandemier så kommer man seg ikke unna pandemigudfaren svartedauden.
Det er liten tvil om at svartedauden tok mange liv i hele Norge.
Og skal vi tro et sagn herjet den voldsomt i Volda og Ørsta.
Sagnet skal nemlig ha det til at det bare var én gjenlevende på Follestad i Ørsta, og ingen i Volda.
Gutten fra Follestad gikk etter hvert en tur til Kirken i Volda. På andre siden av fjorden, på Folkestad, så han røyk.
Røyken skulle vise seg å komme fra en stue, hvor en jente holdt til. Jenta var den eneste overlevende på Folkestad.
Gutten fra Ørsta rodde over Voldsfjorden til jenta fra Folkestad.
De møttes, fant kjærligheten og skulle senere få mange etterkommere.
– Men dette er jo bare et sagn, presiserer Johann Folkestad.
BARNE-POKKE
Den første pandemien Folkestad derimot finner ekte kilder fra er Barne-Pokke. Den ser ut som har herjet på 1700-tallet.
– Barne-Pokke var sannsynligvis en variant av koppesykdom, som det ser ut til at først og fremst barn ble syke av, forteller Indresøvde.
Kildene om Barne-Pokke står i tidsregisteret til Rasmus Vassbotn:
Det er vanskelig å si noe om hvor mange som faktisk døde av Barne-Pokke, men det kan se ut som om mange døde over en kort periode.
I 1766 skrev Hans Strøm om en gravplass på utsiden av kirkegården i Volda. Nærmere bestemt hvor Kragset Eigedom holder til i dag.
Underlaget på gravplassen var så ujevn, at det sannsynligvis hadde herjet en pest eller en smittsom sykdom i bygda.
– Nå vet vi jo ikke hvilken sykdom Hans Strøm snakket om. Det kan ha vært Barne Pokke, men det kan også ha vært svartedauden eller en helt annen sykdom, legger Indresøvde til.
– Sannsynligvis ble de syke gravlagt på utsiden av kirkegården fordi man fryktet at sykdommen kunne smitte via luft, også etter vedkommende ble gravlagt, forteller Folkestad.
Kragset Eigedom var opprinnelig et bankbygg.
Gravene lå under bygget på bildet.
– Da bankbygget ble bygget i 1932 oppdaget de gravplassene på nytt igjen. Også da ble det spekuleringer rundt hvilken sykdom de gravlagte hadde hatt, forteller folkestad.
Og disse gravplassene skulle voldingene få bruk for også ved neste pandemi.
KOLERA
22. august 1831 ble helsekommisjonen i Volda etablert. Kommisjonen skulle begrense utviklingen av pandemien som hadde begynt å herje i Sør-Europa, nemlig Kolera.
Kolera er en tarmsykdom som fører til kraftig diaré og uttømming.
Flere havnebyer i Norge laget karantene-hus, som sjømenn måtte bo i før de kunne gå i land.
I Volda dannet den nye helsekommisjonen flere karanteneregler. Blant annet ble Volda delt inn i åtte karantenesoner, som ingen fikk lov til å forlate. Helsekommisjonen hadde også rutiner for å sperre av mindre områder, dersom det skulle komme smitteoppblomstring i et hjem.
– Vi vet jo ikke hvor mye koleraen faktisk herjet her i Volda, men ut ifra diskusjonene rundt gravplassen så ser det ut som det må ha vært litt sier Indresøvde.
I boken «Myndige Møringer» av Jostein Nerbøvik, står det blant annet at flere fryktet kolera kunne smitte via luft, også etter vedkommende ble gravlagt. Derfor ble det tatt i bruk den improviserte kirkegården som hadde blitt brukt ved en annen pandemi flere år tidligere. Flere ville ha gravene enda lenger unna kirken, men presten mente at så lenge gravene lå dypt nok, så ville det ikke være smittsomt.
TUBERKULOSE
Tuberkulose er en sykdom som fremdeles eksisterer flere steder i verden. I Norge blir under 300 smittet av sykdommen hvert år og et fåtall av de som blir smittet, blir syke.
– Tuberkulosen har nok vært den mest frykta sykdommen i landet de siste 150 årene, den regjerte jo helt fra 1850-1960, sier Folkestad.
På starten av 1900-tallet var det derimot en helt annen situasjon. Rundt århundreskiftet døde om lag 6700 personer i Norge av tuberkulose hvert år.
Det så lenge ut som sykdommen ville skade Volda like mye. Men kommunelegen i Volda, Nordmann Engh og hans kone, Wilhelmine Engh ville det annerledes. Wilhelmine var sjef i Sanitetsforeningen i Volda på denne tiden. De tok initiativ til å bygge et Tuberkulosehjem.
På bildet ser vi Tuberkuloshjemmet da det var i bruk, mens neste bilde er slik det ser ut i dag. I dag er hjemmet tomt og ubrukt.
Tuberkulosehjemmet, eller «Volda Pleiehjem Vonheim» som det ble kalt, var en lang prosess. Det tok ni år å få finansiert hjemmet. I 1910 var pengene på plass, og bygningsarbeidet ble satt i gang. Tuberkulosehjemmet startet driften sin 3. oktober 1912.
– Kommunelegen og Sanitetsforeningen sitt arbeid var vesentlig for å hindre smittespredningen av tuberkulosen, sier Indreøvde.
Den mest normale behandlingsmetoden på hjemmet var å puste inn frisk sjøluft, også kalt Kuring. De innlagte lå utenfor hjemmet og pustet inn sjøluften.
– Det er ingenting som tyder på at dette hadde noen vesentlig effekt, forteller Folkestad.
Høsten 1913 var det 19 innlagte. 14 døde.
Til sammen var det mange som døde av tuberkulose i Volda. Men uten tuberkulosehjemmet, så ville det sannsynligvis dødd enda flere. Normann og Wilhelmine Eng fikk en minnestein satt opp utenfor tuberkulosehjemmet i 1923. Denne er i dag flyttet inn til Volda sentrum.
SPANSKESYKEN
Pandemien de fleste har sammenlignet Covid 19 med er spanskesyken. Spanskesyken kom mens tuberkulosen fremdeles holdt på. I Volda var det til sammen 23 personer som døde av spanskesyken. 19 av dem døde høsten 1918.
Dette skrev Møre oktober 1918:
Det var derimot lite smittevernstiltak i Volda.
– I motsetning til hvordan korona har blitt håndtert, så var det ingen skoler som ble stengt ned. Dette til tross for at sykdommen først og fremst rammet ungdommene.
– Og det virker som om dette var ganske unikt for Volda. For både snekkerskolen i Nordfjordeid og jordbruksskolen Gjermundnes stengte og sendte de overlevende hjem, sier Indresøvde.
Også under spanskesyken er Indresøvde klar på at innsatsen til sanitetsforeningen i Volda var vesentlig for å forhindre smitte.
– De lærte innbyggerne i Volda om håndvask og hygiene. Innsatsen de gjorde både under tuberkulosen og spanskesyken var fenomenal.
Men uansett hvor stor innsats kommunelegen og sanitetsforeningen la ned, så må vi konkludere med at ingen pandemier har gått så bra i Volda som Covid-19.
Og dersom smittevernsreglene blir opprettholdt så får vi håpe på at det forblir slik.
– En vesentlig forskjell på korona og de andre pandemiene er at korona først og fremst går ut over eldre, mens de andre pandemier har gått hardest utover barn, legger Indresøvde til.
Built with Shorthand