Volda sjukehus berget livene deres
For befolkningen på Søre Sunnmøre har det vært uunnværlig å kunne motta medisinsk behandling kjapt, og i nærheten av der de bor.
Nå som traumefunksjonen på Volda sjukehus risikerer å bli flyttet til Ålesund, er det mange av innbyggerne som frykter for at det akuttmedisinske tilbudet i nærområdet står i fare.
En av disse er Fred Lasse Bryn (71).
Den 30. november i fjor fikk han hjerneslag.
Behandlingen han fikk på Volda sjukehus var avgjørende for å redde livet hans.
"Ved slag må man ha hjelp raskt. Hvert sekund teller."
Klokken var rundt halv fem på ettermiddagen, da han plutselig opplevde å miste kontrollen over kroppen sin.
– Jeg hadde ikke tid til å reagere. Beina datt plutselig vekk under meg, forteller Lasse.
Rundt en halvtime senere ble han funnet liggende på baderomsgulvet av konen sin Gunda. Han var vill i blikket, og kunne hverken snakke eller bevege seg.
Konen ringte nødnummeret, og på under en time ble han tatt i mot av staben på Volda sjukehus som sto klare.
I dag er Lasse og Gunda takknemlige for at han fremdeles er i live. Dersom behandlingen hadde kommet senere, er det ikke sikkert han hadde hatt kropp og hode i like godt behold.
– Vi er så trygge på Volda. Det ligger bare en halvtime unna, og man blir sett på som et medmenneske der, sier Gunda.
Ma Ortiz og datteren Bianca var også begge nær å miste livet for fire år siden på grunn av komplikasjoner som oppsto under fødselen.
"Jeg husker jeg tenkte at det er samme hva som skjer med meg, så lenge ungen fikk leve. Kirurgen sa at de skulle gjøre alt for å redde oss begge"
Ortiz forteller at de tvilsomt hadde overlevd å bli fraktet til et sykehus lenger unna. For henne og Bianca sto det om minutter, kanskje sekunder på om de skulle leve eller dø.
34 uker inn i svangerskapet fikk hun plutselig akutte smerter i magen. Da ambulanses kom for å hente henne en stund senere, var hun i sjokk. Hendene skalv, hun var blek som et lik og iskald på hendene og føttene.
Da hun ankom sykehuset i Volda, fikk hun raskt en sjokkerende beskjed.
– Pulsen til barnet var veldig lav, og plutselig var den borte. Det kom en kirurg som sa: "vi må få ut ungen nå", forteller Ortiz.
Det viste seg at livmoren hennes hadde sprukket, og at både livet hennes og til den ufødte ungen sto i fare. Det ble utført keisersnitt, men babyen var livløs.
Likevel, ved hjelp av hjerteredning klarte de ansatte på sykehuset å få liv i barnet igjen, og det ble sendt i kuvøse til sykehuset i Ålesund.
– Den ungen der et et mirakel. Det går ikke en dag uten at jeg er takknemlig for at hun i det hele tatt kan springe i armene mine og le, sier moren.
Ungen, som ble døpt til Bianca, fyller fire år i år.
– Vi hadde de riktige folkene rundt oss på rett tid og sted, rett og slett, sier Ortiz.
Hun mener hennes historie er et eksempel på hvorfor det er viktig å bevare det medisinske akuttilbudet i Volda slik det er i dag.
– Det er jo ikke traumepasienter hver dag, men vi som bor her ute har også rett på den samme trygghetsfølelsen som de har byene, fastslår Ortiz.
Einar Heltne (53) hadde nettopp ankommet hjemkommunen Volda på ferie, da han kjente en skarp smerte i brystet.
"Hvis ikke det hadde vært for Volda sjukehus, så hadde jeg sikkert vært død nå."
Han var på vei inn i kardiogent sjokk, som vil si at hjertet blant annet mister evnen til å effektivt pumpe blod.
– Jeg var så dårlig at de måtte gjennopplive meg to ganger. forklarer han.
Deretter ble han fraktet videre til sykehuset i Trondheim med helikopter. Han tror ikke han hadde overlevd turen dersom han ikke hadde fått øyeblikkelig behandling på Volda sykehus først.
Nå oppfordrer Heltne politikerne til å gjøre det de kan for å bevare akuttberedskapen på sykehuset i Volda.
– Hvis man er frisk nok til å sendes til Ålesund så er det greit, men hvert sekund teller dersom det står om livet, sier han.
