Vil senke terskelen for å prøve tare

Tango Seaweed er en av få produsenter i landet som driver tarefarm, og utnytter havgrønnsakenes potensiale.

De siste årene har interessen for tang som næringskilde økt. En av dem som har tatt dette et steg videre er Annelise Chapman. Som marinbiolog har Chapman lang fartstid innenfor havforskning. Etter å ha forsket på bruk av tare og kommet tett på den nye næringen i Norge, bestemte hun seg for å selv bli tare-bonde.

Sammen med Bjørn Otterlei startet Chapman bedriften Tango Seaweed i 2016, og åpnet en tarefarm i Herøy. Til høsten er det fem år siden selskapet ble dannet. I år kunne bedriften endelig flytte inn i egne lokaler i Haugsbygda i Sande.

Foto: Tango Seaweed

Foto: Siv-Elin Nærø

Undervurderte havgrønnsaker

Tango Seaweed produserer en variert rekke produkter der tang og tare er den sentrale ingrediensen. I tillegg eksporterer de taren til andre land, der produsenter stadig finner innovative måter å utnytte havets råstoffer til sitt fulle potensiale.

– Vi lager disse produktene for å senke terskelen for at folk skal prøve det, og skjønne at dette er noe man faktisk kan spise, sier Lovise Otterlei, salgssjef i Tango Seaweed.

Chapman forteller at de foreløpig dyrker to tarearter, men at det finnes over 450 forskjellige arter av ‘makroalger’ – som de også kalles – bare i Norge. Det er få som kan dyrkes i dag, men potensialet videre er stort. Næringsinnholdet og smaken varierer drastisk mellom de forskjellige typene.

– Ris har ikke samme næringsinnhold som druer. Forskjellen mellom tare er like variert.

Hun trekker frem at særlig tare er en naturlig kilde til jod, som veldig mange i den vestlige verden ikke får nok av. Mange får i seg jod ved å spise fisk, mens tare også kan spises av vegetarianere og veganere. En annen fordel er innholdet av salt i taren, som er sunnere enn vanlig bordsalt.

Klimavennlige havplanter

Til tross for at det er lite bevissthet rundt det, er tang og tare en utrolig allsidig råvare. Tango Seaweed sine egne produkter inkluderer blant annet peanøtter med butare, og brente mandler med “smak av hav”. I tillegg samarbeider de med utenlandske produsenter, som blant annet bruker råvarene til å lage pesto, og umami-konsentrat med tare.

Annelise Chapman forteller at bevisstheten rundt makroalger stadig øker, og at alle mulige mennesker tar kontakt og viser interesse.

– Innngangsvinkelen til tare som mat varierer veldig. Vi oppsøkes av alt fra eldre som skar tare som ungdom, til unge som bryr seg om miljøet og alternativ mat.

Tang er ikke bare gunstig for kostholdet. Det er mye med tang og tare som gagner miljøet. Tare og andre alger tar opp CO2, og noe av det fraktes ned på dypt vann og begraves. Dermed slipper ikke karbonet ut i luften igjen, ifølge Forskning.no. Tilsetning av noen tang-arter til dyrefôr kan også bidra til redusert klimautslipp fra kyr og sau, i tillegg til at tare-tilsetning kan øke innholdet av jod i kjøtt.

Norge har potensiale

I en rapport fra Havforskningsinstituttet (HI), SINTEF og NMBU kommer det fram at Norge har de rette forutsetningene for effektiv dyrking av tang og tare.

– Arbeidet med rapporten viste oss at Norge har potensial for å bli en ledende aktør innen produksjon og bruk av makroalger, skrev forsker Kjell Magnus Norderhaug på nettsidene til HI i fjor.

Han understreket at det er nødvendig å øke kunnskapen rundt dyrking av tang, så vi ikke ender opp med å etablere det på en måte som ville negativt påvirket miljøet.

Nye lokaler gir nye muligheter

Fem år etter oppstart har Tango Seaweed endelig flyttet inn i nye lokaler. Annelise Chapman og Lovise Otterlei forteller om den spennende tiden de har i møte. De er godt i gang med oppgraderingen av de nye lokalene. Høstingen av årets tare nærmer seg med stormskritt, og da må alt stå klart. Etter hvert håper de også å kunne ta imot besøkende for å vise fram produksjonen, og videreformidle kunnskap.

– Det føles godt å endelig ha vårt eget sted.