Vladyslav, utdannet økonom fra Ukraina, jobber som vaskerimedarbeider i Volda. På grunn av språkbarrierer og mangel på relevante jobber får han ikke utnyttet sitt fulle potensial i arbeidslivet.

Å tilpasse og få utfolde seg

Da krigen brøt ut i Ukraina ble familien fra Kharkiv-regionen tvunget til å forlate alt de kjente. Etter måneder på reise med flere stoppesteder, endte de til slutt opp blant fjorder og fjell i Volda.

Da de ankom med håp og forventning i mars 2023 fikk Nærnett følge bosetningen. Nå, halvannet år etterpå, spør vi dem - hvordan har integreringen i bygda vært?

Pappa Vladyslav (25) og mamma Oksana (36) møter meg i døren med en skål ukrainsk kjeks. Barna Mark (6) og Zoriana (2) stirrer undrende på kameraet. Vi setter oss ute på terrassen.

Da de først kom til Volda, var de avhengig av hjelp for å lære det grunnleggende. En rådgiver fra kommunen sto klar til å besvare alt de lurte på.

– Men vi tilpasset oss fort, og behovet for hjelp ble mindre, forteller Vladyslav.

Integreringsprosessen begynner med et introduksjonsprogram på Volda læringssenter. Her går de på språkkurs og får en innsikt i norsk samfunnskunnskap.

Fagleder for bosetting og kvalifisering, Marianne Solheim, forteller at målet med kursene er at alle voksne skal ut i arbeid.

– Vi ser jo på arbeid som den viktigste kilden til integrering. Vi samarbeider aktivt med bedrifter, men i Volda/Ørsta-området er det utfordrende, da det er få store selskaper som tilbyr jobb, forteller Solheim.

Dette problemet har det ukrainske paret selv fått kjenne på kroppen.

Etter omtrent ett år med språkkurs fikk Vladyslav til slutt jobb som rengjører på et vaskeri. Oksana får derimot ikke forlenget vikarstillingen på skolen, slik hun hadde håpet.

De forteller at en liten plass med få stillinger og manglende nettverk kan gjøre det vanskelig å finne jobb.

Vladyslav påpeker at Finn.no ofte har stillinger som for eksempel butikksjef og produksjonssjef ute, men at de ikke føler seg kvalifisert til å søke på disse. Språkbarrierer og manglende integrering gjør det vanskelig.

— Nå passer ikke de jobbene til oss. Vi ser heller etter enklere arbeid, som på vaskeriet. Det er en fin mulighet til å tilpasse seg samfunnet, sier Vladyslav.

Økonomiutdannelsen fra Ukraina gjør at han kan jobbe innen administrasjon eller som manager. Likevel jobber han på et vaskeri og får ikke brukt kunnskapen sin.

I disse type jobbene er det også vanskeligere å utvikle norskferdighetene.

Dette er en kjent problemstilling blant flyktninger i Volda, spesielt fra Ukraina. Mange med høy utdannede blir plassert i mindre kvalifiserte stillinger.

Dette kan handle om språkferdigheter, men også om at utdanningene ikke er godkjent i Norge.

– For ukrainere, som har fått kollektiv beskyttelse, er hensikten at de skal kunne reise tilbake når situasjonen stabiliserer seg. Så målet for flyktninger med midlertidig opphold er primært å få dem ut i arbeid, uavhengig av utdanningsnivå, forteller fagleder Marianne Solheim.

Hun utrykker også at den midlertidige oppholdstillatelsen til ukrainerne er den største utfordringen med integreringen.

– Det er et problem at de ikke lander helt her, fordi de vet at de en dag må dra tilbake. Derfor lærer de norsk saktere enn vi hadde forventet. De legger mindre innsats i å lære språket og i å integrere seg, fortsetter hun.

Zoriana (2) løper rundt i gangen og leker. Mark (6) ligger på rommet og spiller minecraft. Tilpasningen til Norge har spesielt vært tøft for eldstesønnen.

– Å starte i barnehagen som den eneste fra Ukraina var en stor utfordring for ham. Etter hvert fikk han en språkassistent som forstod ham, noe som gjorde hverdagen lettere, sier Vladyslav.

Nå går han på Bratteberg skole, sammen med flere andre ukrainske barn.

– Disse snakker og leker han godt med. Det er bra for hans mentale helse, men gjør det vanskeligere å tilpasse seg, forteller han videre.

Familien er delt når det kommer til fremtiden. Oksana og sønnen ønsker å dra tilbake til Ukraina, men Vladyslav synes det er utfordrende å forestille seg et liv der.

– Byen vår er nær konflikten, og situasjonen er alvorlig. Mange steder er ødelagt og det er usikkert hva som ligger foran oss. Men kanskje en dag, hvis forholdene forbedrer seg og vi kan føle oss trygge, avslutter han.