Voldas yngste organist

Det er fredag klokken 13:45. Olha Komarynska (17 år) og Bert Handrick ( 54 år) møtes for andre gang til orgel øving.

Tonene høres helt ut fra kirkens dører. Bak orgelet sitter de konsentrert samen.

— Det som er veldig viktig er å bruke hele kroppen når du spiller. Musikkens kraft begynner med kraften fra din kropp, forteller Bert engasjert.

Det hele begynte på den Internasjonale kafeen på Uppheim i Volda. Det er et tilbud for de som vil lære seg norsk. Her kan de møte andre som er i samme situasjon og snakke både sitt eget språk, engelsk og norsk. En på kafeen hadde hørt Olha spille piano og tipset kantoren Bert om at hun var svært dyktig. Bert tok kontakt med Olha og det viste seg at hun var interessert i å lære seg å spille orgel.

Bert kan ikke spille selv for øyeblikket fordi han har fått en prolaps i nakken som påvirker nervene i høyre hånd. Det kunne ikke vært bedre timing at Olha viste interesse for orgelspilling.

— Jeg har aldri spilt orgel før, men jeg har spilt piano i mange år. Også er jeg svært glad i all type musikk, sier en smilende Olha.

Hun er klar for nye utfordringer.

Olha er 17 år og går i første klasse på Volda vidaregåande skule. Hun kom til Norge sammen med resten av familien sin i 2022. De måtte flykte fra hovedstaden Kyiv ved krigens utbrudd.

Nå tar hun den nye oppgaven hun har fått på strak arm, og det er ikke den letteste oppgaven.

Orgelet er gammelt og man må bruke hele kroppen når man spiller.

Hun får god hjelp av Bert. Han har vært kantor i Volda Kyrkje i 17 år. I Den norske kirke er en kantor den som har det overordnede musikalske ansvaret i menigheten.

— Det er så fint at Olha vil lære seg å spille orgel. Vi trenger unge spirer som kan være forbilder for andre unge mennesker. Hun blir jo faktisk også den yngste organisten Volda kyrkje har hatt, sier Bert.

Veien var lang fra Kiev til Norge. Familien brukte 12 dager i en helt fullpakket bil. De var i Polen og i Tyskland før de kom til Norge. Her kjente nemlig faren til Olha noen som bodde i Bergen.

— Det er vanskelig å beskrive krigen. Det er en fæl situasjon. Man hører bomber om natten. Spesielt mamma hørte dem og fikk ikke sove, sier Olha og ser utover kirkerommet.

Her er hun og familien trygge, men det er ikke tvil om at de vil tilbake til Ukraina en dag.

— Vi er på besøk i Norge. Her er det trygt, vakre fjell og fint å bo. Og masse rikdom, legger Olha lattermild til.

— Men Ukraina er vårt hjem.

Musikken betyr mye for Olha. — Det er et fristed hvor jeg kan koble av og bare være i musikken.

Bernt og Olha skal øve sammen hver uke fremover.

— Olha har fått egen nøkkel til kirken som gjør at hun også kan øve så mye hun vil utenom våre øvingstider.

— Vi har altfor få i Norge som studerer kirkemusikk så det er fantastisk at Olha vil lære seg dette, legger Bert til.

Målet er at Olha skal spille i Volda kyrkje under gudstjenesten 1.påskedag, søndag 9.april.

— Jeg er veldig spent, men også klar til å gjøre mitt beste.

Hun skal spille et stykke som heter "A Preludium" komponert av den engelske renessanskomponisten William Bull.

Det har de begge troa på at hun skal få til. Med positivitet og engasjement tar de fått på oppgaven sammen.

— Det at Olha er så ung gjør ingenting, det viser bare at neste generasjon er på vei! sier Bert med stjerner i øynene.

Olha har en viktig ting å si til det ukrainske folket sitt.

— Hold ut og kjemp, der det er tro på en bedre fremtid, er det også håp.

— De må gjøre noe som gir dem glede og mening, sånn som musikk gjør for meg. Jeg vet at det er vanskelig, men jeg har troa på at krigen skal gå over, legger hun til etter litt stillhet.