"Eg pliktar å vise respekt i min omtale av kommunen"
Hva betyr det?
Som offentlig ansatt blir du, når du starter i stillingen, bedt om å signere en taushetserklæring. Hva har du egentlig lov til å ytre deg om?
Torill Brunsvik er fylkessekretær i FO (Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i Møre og Romsdal.)
Tilbake i 2016 jobbet Brunsvik i det lokale barnevernet i Kristiansund. Hun var kontaktperson i en sak som de fra barnevernet sin side holdt på å avslutte. Men det var forhold i familien som gjorde at mammaen i saken ønsket fortsatt bistand. Moren spurte derfor Brunsvik og hennes nærmeste leder om hun burde søke råd hos en advokat. Det støttet både Brunsvik og lederen hennes kvinnen i.
– Det fikk konsekvenser for meg etterpå, forteller Brunsvik.
Brunsvik sier hun forsto at hvis moren brukte advokaten til å påklage et vedtak, så ville kommunen kanskje bli erstatningsansvarlig.
– Likevel var situasjonen slik rundt den familien, på det tidspunktet, at de ville kunne få god hjelp i en god advokat. Dette handlet om mange forhold rundt denne familien, som ikke kom inn under barnevernsloven, sier Brunsvik.
Hun påpeker at Barnevernets lojalitet skal ligge hos barnet og forteller at deres jobb er, og var på det tidspunktet, også å gjøre gode vurderinger i forhold til barnets situasjon der og da.
– Det sto jeg for da, og det står jeg for fortsatt.
Kommuner ønsker gjerne at kritikk eller varsel om et forhold på arbeidsplassen skal tas opp med nærmeste overordnede eller tillitsvalgt. Problemene skal løses internt og på lavest mulig nivå.
Da kommunen fikk erstatningskravet fra den familien som Brunsvik hadde rådet til å hyre privat advokat, ble ikke saken løst på noe lavt nivå.
– Jeg ble ikke kalt inn på teppet, men jeg fikk et brev i Altinn med innkalling til et møte på personalavdelingen. Jeg visste ikke hva saken gjaldt.
Det ble så satt i gang en faktaundersøkelse mot Brunsvik etter at hun hadde gitt dette rådet, som arbeidsgiver påsto var et brudd på blant annet lojalitetsplikten. Det ble en slik belastning at Brunsvik gikk til sak mot kommunen for trakassering.
– Det var en lang og ubehagelig prosess. og det ble en veldig stor sak av noe som egentlig kunne vært løst med en telefon til meg eller noen andre i ledelsen i barnevernet, sier hun.
Hun mener at om kommunenledelsen hadde tatt den telefonen, og de hadde fått snakket sammen, ville de forstått bakgrunnen for at barnevernstjenesten støttet mammaen i å la seg bistå av advokat i saken.
Torill Brunsvik saksøkte kommunen for trakassering, men tapte i Tingretten. Likevel føler hun det som en delvis seier.
Hun ble nemlig frikjent i alle beskyldninger kommunen kom mot henne. I dommen ble det slått fast at Brunsvik verken hadde brutt taushetsplikt, lojalitetsplikt, kommunens leveregler og at det heller ikke var begått noen form for tjenesteforsømmelse.
Retten kunne ikke se at hun hadde brutt verken taushetsplikten eller lojalitetsplikten. Heller ikke var hun skyldig i tjenesteforsømmelse.
– Jeg ville gjort det samme den dag i dag. Jeg står fast ved at det jeg gjorde var helt i tråd med lojalitetsplikten. Dette var ikke noen tjenesteforsømmelse, men stikk motsatt. Jeg gjorde jobben min ut fra faglige vurderinger som ble tatt der og da, og som var velbegrunnet.
Prosessen er likevel ikke noe hun anbefaler alle. Hun forteller at det var tøft å stå midt oppi det.
Det er tøft når du som fagperson har gjort det du skal, også blir det stilt spørsmål ved om du har brutt helt sentrale prinsipper som du er ansatt etter. Det er en kjempestor belastning.
Brunsvik sier at det likevel er godt å ha det på papiret at hun ikke har forsømt jobben sin eller brutt lojalitet- og taushetsplikten. Selv om det var en dyrekjøpt lærdom.
I den perioden som etterforskningen av Brunsvik foregikk, hadde hun det ikke bra. Hun søkte om permisjon fra jobben i Barnevernet, og hun ble i denne perioden valgt som fylkessekretær i FO. Dit har hun tatt med seg masse erfaring fra prosessen.
Hun sier at hun egentlig er glad for at det var hun og ikke noen andre ansatte det skjedde med.
– Det er ikke enkelt å stå i det. Jeg skjønner at folk blir knekt av sånne saker, sier hun.
Med saken friskt i minne sier hun at det derfor er så viktig som fagforening og tillitsvalgt at ansatte aldri skal stå alene i slike saker. Og at ansatte skal vite at de har organisasjonen i ryggen om de varsler om ugreie forhold på arbeidsplassen. Enten det gjelder seg selv som arbeidstaker, eller den du yter tjenester for.
Brunsvik forteller at de i FO får inn mange henvendelser med problemstillingen i forbindelse med hva de kan varsle om, hva som bør varsles om og hva konsekvensene for varsleren blir.
Selv tror hun at alle har mye å vinne på å snakke sammen om denne problemstillingen. Og at det ville bli enklere å være arbeidsgiver hvis man tok debatten om åpenhet og hvor grensene går.
– Jeg mener at ansatte må kunne svare media på spørsmål som ikke er taushetsbelagt. I Barnevernet har vi også opplysningsplikt. Av og til er vi nødt til å utlevere opplysninger hvis dette er nødvendig for at barnet skal få god nok oppfølging for eksempel, mener Brunsvik.
Hun mener at mye generell informasjon med fordel kunne vært delt og snakket åpent om. Noe hun sier kunne bidratt til større forståelse for kompleksiteten i jobbene deres.
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
– Kan stride mot Grunnloven
Arne Jensen - Norsk Redaktørforening
Nærnett ba høsten 2019 om innsyn i standard arbeidskontrakt og taushetserklæringsskjema fra sju kommuner på Søre Sunnmøre. Bakgrunnen for kravet var å se på hva kommunalt ansatte får lov til å uttale seg om.
Noe av det som ble avdekket, ved hjelp av to jurister, er svært kritikkverdig.
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk Redaktørforbund. Han har sett på skjemaene for taushetserklæring som ansatte i Volda, Ørsta, Vanylven, Hareid, Herøy, Sande og Ulstein kommune må signere. Han mener at noen av skjemaene til dels kan stride mot Grunnloven.
Ikke orden i sysakene
– I at erklæringskjemaene kan stride mot Grunnloven, legger jeg at kommunene har blandet inn forhold som ikke er underlagt taushetsplikt, sier Jensen.
Han forklarer at det i Volda kommune sitt skjema står at alle som utfører tjenester eller jobber for kommunen er bundet av forvaltningslovens paragraf 13. Og at det er riktig.
Men det står også at: “Eg pliktar å vise respekt i min omtale av kommunen", noe som ikke er lovpålagt.
At man skal omtale kommunen med respekt, hva betyr det? Jensen mener det er en vag og uklar formulering. Han påpeker at når det skrives inn i et dokument som egentlig handler om taushetsplikt, så er det all grunn til å se for seg at noen ansatte vil bli nok så engstelige i forhold til å skulle si noe som helst om kommunen sin, bortsett fra hyggeligheter.
Han mener det er utfordringen i mange slike reglementer. Jensen har erfart at dette ikke bare gjelder på Søre, men at mange kommuner i landet har fryktelig rotete dokumentasjon på dette. Hvor det er taushetsplikt og informasjonsstrategi, lojalitetsplikt og styringsrett blandet sammen.
– Og hvor kommunene ikke holder orden i sysakene, og det må de gjøre, mener Jensen.
– I ytterste konsekvens kan en slik formulering være grunnlovsstridig. For de ansatte i kommunen har ytringsfrihet og har også anledning til å uttale seg kritisk om kommunen. Også på en måte som kanskje ikke oppfattes som respektfullt. Så dette mener jeg er høyst tvilsomt.
Å bryte lovbestemt taushetsplikt er straffbart. Det er det ikke hvis en ansatt gir fra seg et dokument som skal være unntatt offentlighet, med mindre det inneholder taushetsbelagte opplysninger. Om det er et dokument som ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger, men som kommunen har bestemt seg for å unnta, så er ikke det straffbart om den ansatte allikevel valgte å dele det med en utenforstående. Men det vil kunne være spørsmål om brudd på lojalitetsplikten til arbeidsgiver.
– Men det er problemet her, og i flere av disse reglementene; man blander sammen det som er lovbestemt taushetsplikt og straffbart å bryte med det som er mer et spørsmål om lojalitetsplikt ovenfor kommunen eller arbeidsgiver. Det mener jeg er forvirrende, og det bør kommunene rydde opp i.
Vitner ikke om stor tillit
Jensen mener at taushetserklæringene kan gjøres veldig mye enklere for de ansatte å forstå.
– Dette er ikke magi, og man trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Det handler bare om å gjøre de ansatte oppmerksom på at de er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
Det at man i det hele tatt må skrive under på slike erklæringer, vitner ikke akkurat om stor tillit til sine ansatte, men det er nå et annet spørsmål.
Foto: Heiko Junge
Foto: Heiko Junge
Plikt til å være åpen
Kristine Foss er jurist i Norsk Presseforbund. Hun har også sett på skjemaene for taushetsplikt fra de sju kommunene på Søre. Hun forteller at det skjemaene har til felles, er at de alle har veldig fokus på taushetsplikt. Noe som er helt greit så lenge det viser til taushetsplikt i henhold til Loven.
– Noen av skjemaene gikk lengre enn å bare vise til loven. Det er problematisk, forteller Foss. Det er ikke taushetsplikt for alt man får kjennskap til på en arbeidsplass.
Hun mener også at det er problematisk at ingen av skjemaene legger vekt på at man har plikt til å være åpen. Noe som gjør at det blir veldig ubalansert, og at man, ifølge Foss, kan få inntrykk av at man har strengere taushetsplikt enn det man egentlig har.
– For taushetsplikten gjelder ikke noe annet enn det som er vedtatt i loven. Utover det, har man ikke taushetsplikt.
– Hvordan kan man som kommunalt ansatt uttale seg om arbeidsgiver uten å gå på akkord med lojalitetsplikten?
– Det er ikke noe fast innhold i lojalitesplikt. Men man kan i utgangspunktet alltid uttale seg om forhold på egen arbeidsplass.
Hun forteller imidlertid at det er noen begrensninger. Først og fremst taushetsplikten. I noen situasjoner er det også lojalitetsplikt. Dette er likevel et unntak, og det må presiseres hva som ligger i begrepet fra arbeidsgivers side.
Det kan jo ikke være sånn at lojalitetsplikten betyr at man må uttale seg positivt om alt kommunen gjør.
Foss mener at en slik formulering kan føre til at ansatte tror de må støtte opp under alt kommunen gjør og at de ikke kan være uenig å si meningene sine. Dette sier hun er helt feil.
– Så vi må se på det helt motsatt: At man i utgangspunktet alltid kan uttale seg, også er det noen begrensninger.
Kommunene går for langt
I Grunnlovens paragraf 100 står det: "Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte."
Foss mener at når kommunene bare legger vekt på hva de ansatte ikke kan ytre seg om, og ikke hva de bør, er det kritikkverdig.
Dessuten mener hun at kommunene går for langt i sine skjemaer om taushetsplikt.
– Akkurat den avtalen går for langt. Det synes jeg. Når man skriver det sånn så høres det ut som man, som ansatt, ikke kan kritisere kommunen. Og hvert fall når man ikke har med et punkt om at det er ønskelig at de ansatte skal delta i den offentlige samtalen.
Offentlige virksomheter har plikt til å vise åpenhet, og det følger også av paragraf 100. I den er det et eget punkt om at det offentlige skal tilrettelegge for en åpen offentlig samtale. Det er også et punkt om offentlighet og innsyn.
– Så det er absolutt sånn at offentlige virksomheter har plikt til å være åpne og tilrettelegge til mest mulig innsyn og åpenhet. Så når man har en kontrakt som fokuserer veldig på taushetsplikt og den type ting, så burde punkter om åpenhet vært med også.
Å ha med et punkt om det å vise respekt er et veldig uklart begrep og det er vanskelig å vite hva som ligger i det begrepet.
– Det høres ut som den type formulering som jeg har sett andre steder. At man skal bidra til å gi kommunen et godt rykte. Så det er vel et ønske fra kommunens side om å styre hva de ansatte skal uttale seg om.
Foss mener at kommunenes krav om respektfull omtale er helt unødvendig og at den kan bidra til å begrense ytringsrommet til de offentlig ansatte.
– Det er veldig viktig at de som sitter på kunnskap og innsikt i et felt tør å delta i den offentlige samtalen.
Det var bare Volda og Ulstein kommune som, i sin taushetserklæring, skriver at den ansatte har plikt å omtale kommunen med respekt. Noe både Arne Jensen og Kristine Foss har funnet kritikkverdig. Men også flere har blandet lojalitetsplikten inn i skjemaet om taushetsplikt.
Nærnett har vært i kontakt med rådmann i Volda, Rune Sjurgard. Han skriver i e-post at det skjemaet Nærnett har sett, er et forslag til de skjemaene for taushetsplikt som skal være gjeldende fra januar 2020. Når Hornindal og Volda slås sammen.
Rådmannen sier videre at de har hentet inn innspill til hvordan de nye skjemaene skal se ut og at kommunen kan kommentere saken nærmere når de har fått gjort sin kvalitetssikring.
Da Nærnett først ba om innsyn i taushetserklæringsskjemaet til Volda kommune, fikk avisen tilsendt et skjema hvor formuleringen om plikt til å vise respekt var inkludert i dokumentet. Ifølge rådmannen er dette et forslag til hvordan skjemaet skal skal se ut når Hornindal og Volda slås sammen til Nye Volda kommune 1. januar 2020. Etter nytt krav om innsyn fikk Nærnett ytterligere tre skjemaer for taushetsplikt. Ingen av disse nevner formuleringen om å vise respekt i omtale av kommunen.
Setter ikke grenser for ytringsfriheten
Verner Larsen er rådmann i Ulstein kommune. Den kommunen som i sitt skjema for taushetsplikt har med formuleringen om å vise respekt i omtale av kommunen. Han sier at de ansatte i kommunen har full rett til å ytre seg, og at kommunen som arbeidsgiver ikke setter grenser for ytringsfriheten. Bortsett fra de grensene som er hjemlet i lovverket.
Han er imidlertid uenig i juristenes mening angående punktet om respektfull omtale.
– Vi vil ha frem at man som ansatt, på en konstruktiv og ryddig måte, kan rette kritikk mot kommunen. Man kan rette kritikk mot kommunen selv om at gjør det på en respektfull måte, mener Larsen og sier at diskusjonen om ytringsfrihet og åpenhet har vært oppe i kommunen.
Han sier også at punktet ikke er laget for å sette et gjerde rundt ytringsfriheten til den ansatte.
– Vi mener at vi kan ha med punktet om at man plikter seg til å omtale kommunen med respekt. Det kan oppfattes som at det setter grenser, men det er ikke ment slik, og vi mener vi kan ha det med.
Larsen sier at de i kommunen har orientert seg om problemstillingen. Men at det ikke har vært snakk om å endre reglementet. Han mener det er viktig på si at når man skal ytre seg så må man gjøre det på en høvisk måte.
– Forstår du at punktet om at man skal ytre seg med respekt, kan få noen ansatte til å ikke tørre å uttale seg om kommunen, med mindre det er positivt?
– Jeg forstår ikke at noen føler at de ikke kan si noe kritisk om kommunen når punktet om respekt står i skjemaet for taushetsplikt, sier Larsen.
På spørsmål om hva Ulstein kommune mener om kommunalt ansatte som retter kritikk mot arbeidsplassen til media, svarer rådmannen at den ansatte har rett til å ytre seg på egne vegne. Han forteller at kommunen arbeider for en kultur for åpenhet, og at ansatte først tar opp kritiske forhold tjenesteveien.
Fjernet formulering om respekt
Rådmann i Hareid kommune, Ragnhild Velsvik Berge, forteller at kommunen tidligere hadde med formuleringen om å vise respekt i omtale av kommunen. Men at dette ble tatt bort etter en intern diskusjon. Hun forteller til Nærnett at en ansatt problematiserte formuleringen. Og kommunen ønsket ikke å ha negativt fokus på noe som var ment å skulle gi en positiv ramme for dialogen. Derfor fjernet de formuleringen.
Det er et gjensidig tillits- og lojalitetsforhold mellom ansatt og arbeidsgiver. Ansatte har lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver og oppdraget den utfører i jobben sin. Arbeidsgiver, på sin side, skal tilby gode arbeidsforhold. Det er dette Hareid kommune legger i lojalitetsplikt.
Rådmannen sier at kommunen primært ønsker at ansatte søker å løse kritikkverdige forhold internt, og oppfordrer først å fremst å løfte temaer tjenesteveien.
Sande og Vanylven er de kommunene på Søre, som hadde skjema for taushetsplikt, hvor det kun var referert til lovverket.
Liste over taushetserklæringer:
Arbeidsavtale med taushetsplikt inkludert for Hareid kommune
Midlertidig arbeidsavtale med taushetsplikt inkludert for Hareid kommune
Taushetspliktsavtale for Herøy kommune
Arbeidsavtale med taushetsplikt inkludert for Sande kommune
Arbeidsavtale med taushetsplikt inkludert for Ulstein kommune
Taushetspliktsavtale for Vanylven kommune
Taushetspliktsavtale 1 for Volda kommune
Taushetspliktsavtale 2 for Volda kommune
Taushetspliktsavtale for nye politikere i Volda kommune
Våpenskjoldene for de sju kommunene vi har undersøkt. (Illustrasjon: Tobias Brøste Båkind)
Våpenskjoldene for de sju kommunene vi har undersøkt. (Illustrasjon: Tobias Brøste Båkind)
Taushetspliktskjemaer fra kommunene på Søre Sunnmøre. (Foto: Niclas Bergh Bugge)
Taushetspliktskjemaer fra kommunene på Søre Sunnmøre. (Foto: Niclas Bergh Bugge)
Varsleres modige innsats koster
– Vi har altfor mange saker som viser at varsling til mediene er kontroversielt og øker risikoen for sanksjoner.
Det sier Ina Lindahl Nyrud. Hun jobber som advokat i Norsk Journalistlag (NJ).
Hun forteller at journalister særlig opplever at ansatte innenfor samfunnsviktige sektorer som utdanning, helse og sosial får munnkurv overfor media. Noe som nødvendigvis også blir et praktisk problem for journalisters arbeidsvilkår. Og som igjen går utover publikums informasjonsbehov.
Et samfunnsproblem
Varslervernet er ikke bare en rettighet for den enkelte ansatte, men også et virkemiddel for at samfunnet skal bli kjent med vesentlig informasjon.
Reglene om vern av varslere innebærer således en forsterket beskyttelse av den som sier ifra, målt opp mot de generelle prinsippene om ytringsfrihet.
– Det er et samfunnsproblem dersom arbeidstakere fra ulike samfunnssektorer ikke tør å varsle, mener Lindahl Nyrud.
– Nå må det dras i nødbremsen
Juristen sier det har gått inflasjon i taushetspliktbestemmelser de siste tiårene, og at antallet bestemmelser er fordoblet siden slutten av 1990-tallet.
Hun forteller at NJ har gjennomført en undersøkelse som viser at det i dag finnes over 200 taushetspliktbestemmelser. Mange av disse har journalistlaget protestert mot. Deriblant revisorers taushetsplikt etter revisorloven og Statistisk Sentralbyrås (SSB) taushetsplikt etter lov om offentlig statistikk og SSB, som omfatter plikt til taushet om alle opplysninger som er innhentet for offentlig statistikk.
– Vi mener åpne data inngår i SSBs samfunnsoppdrag, og at det ikke kan være taushetsplikt om innhentet informasjon som i utgangspunktet er offentlig.
Nå ønsker NJ at varslerreglene skal bli mer robuste. I det, forteller Lindahl Nyrud, ligger ønsket om at det skal tas ytterligere rettslige grep for å styrke vernet av de som varsler. Et grep kan være at det blir gjort en lovendring som fører til at også tillitsvalgte i organisasjoner, oppdragstakere og frilansere omfattes av reglene.
Samtidig bør et nasjonalt og uavhengig varslerombud etableres for å informere, veilede og gi råd om varsling, sier NJ-advokaten.
Ser du noen konkrete grep kommuner kan eller bør gjøre for å gjøre den opplyste samfunnsdebatten friere?
– Kommuner kan for eksempel lage informasjonsreglementer som understreker behovet for ansattes ytringsfrihet.
Volda kommer dårligst ut på Søre
Når det gjelder hvordan det står til i de enkelte kommunene, viser hun til fjorårets undersøkelse fra Pressens offentlighetsutvalg.
I undersøkelsen kommer Volda dårlig ut blant kommunene i Møre og Romsdal. I rapporten står det: “Volda kommune, som man skulle tro var blant de fremste på åpenhet - med så mange journaliststudenter i bygda gjennom så mange år, gjør det også svakt: 11,5 poeng.” De seks andre kommunene på Søre kommer alle bedre ut i undersøkelsen enn Volda. Best av de sju, kommer Vanylven og Sande ut.
I en e-post til Nærnett skriver hun at det nylig er vedtatt endringer i varslingsreglene. Men selv om målet med lovendringene har vært å gi et bedre vern av varslere, og i tillegg til at kritikkverdige forhold i større grad enn i dag avdekkes og opphører, mener NJ at vernet av varslere må bli mer robust.
– NJ gjennomførte i 2016 en undersøkelse som viser at vi har minst 120 lover om taushetsplikt. De inneholder minst 200 taushetspliktbestemmelser. Nå må det dras i nødbremsen, sier hun.
Vi må arbeide mot informasjonsreglementer og ansettelseskontrakter i kommunene som begrenser ansattes ytringsfrihet
Resultatene fra Pressens offentlighetsutvalgs gransking av åpenheten i norske kommuner ligger i en offentlig åpen rapport.
Denne kan leses her:
https://presse.no/dette-mener-np/apenhetsindeksen-2018/
(Foto: Anette Andresen)
Læreren som snakket med avisen
Det finnes mange eksempler på saker hvor offentlige ansatte har blitt forsøkt slått ned på etter at de ifølge arbeidsgiver skal ha brutt taushetsplikten. Dette eksemplet er hentet fra Sivilombudsmannen, og hvilken kommune læreren jobber i, er unntatt offentlighet.
I 2011 uttalte en kommunalt ansatt lærer seg kritisk til en lokalavis om et skoleutviklingsprosjekt.
I januar, året etter, ble den samme læreren gjort oppmerksom via tillitsvalgt at Undervisningssjefen i kommunen hadde uttrykt misnøye over avisoppslaget overfor skoleledelsen. Neste måned ble læreren innkalt til samtale med rektor på bakgrunn av denne misnøyen. På møtet ble det lest opp merknader fra ledelsens notater gjort etter presseoppslaget i avisen.
23. februar 2012 mottok læreren et brev fra Undervisningssjefen hvor avisoppslaget igjen blir tatt opp. I brevet sto det blant annet at det «er et godt prinsipp at ansatte tar opp kritikk, uenighet og uoverensstemmelser på lavest mulig nivå», og at undervisningssjefen «forventer at tjenestevei brukes i fremtiden».
I mars 2012 leverer Norsk lektorlag en klage på vegne av læreren til ombudsmannen. I klagen kommer det blant annet frem at læreren følte at han under møte med rektor ble irettesatt og at brevet fra Undervisningssjef var ment som en «munnkurv» overfor pressen og begrenset lærerens ytringsfrihet.
Ombudsmannen ba kommunen om å redegjøre for grensene for ytringsfrihet og lojalitetsplikt i denne saken, herunder om møtet mellom lærer og Undervisningssjef, og om brevet fra februar 2012 fra Undervisningssjefen var «egnet til å begrense arbeidstakers ytringsfrihet på en ulovlig måte» og om det forelå en åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers legitime og saklige interesser.
Kommunen ble også bedt om å redegjøre nærmere for hvordan tolkningen av gjeldende pressereglement pkt. 6 sto seg overfor reglene om ytringsfrihet i Grunnloven § 100, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og om varsling om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøloven.
Kommunen svarte blant annet Ombudsmannen at det generelt sett ikke er noen begrensing på ansattes ytringsfrihet i kommunen. Ansatte har anledning til å uttale seg når og i hvilke fora de ønsker, uansett saklighetsnivå og motiv. Grunnlovens prinsipper for dette var gjeldende for kommunens praksis på området.
Det ble deretter presisert at klageren hadde kritisert kommunens økonomiske prioritering, latterliggjort igangsatt utviklingsarbeid og at han hadde uttalt at kommunen verken tillot spørsmål eller svarte på disse.
Grovt sett, ønsket kommunen at læreren skulle meldt fra internt og så med misnøye på at han uttalte seg til pressen. Kommunen viste til at avisoppslaget kunne vært ødeleggende for konsulentfirmaet som bisto kommunen i utviklingsarbeidet, og at om firmaet trakk seg fra oppdraget som følge av dette, ville det kunne føre til at kommunens saklige interesser ble skadet.
Kommunen opplyste at den sentrale ledelsen ikke hadde registrert at klageren hadde spurt om prosjektet verken på telefon, SMS, brev, melding i læringsplattformen «itslearning», epost eller i møter. Rektor ved skolen hadde heller ikke mottatt henvendelser fra klageren vedrørende utviklingsprosjektet.
Det var derfor problematisk at læreren (klageren) hadde uttalt misnøye om prosjektet og kommunens manglende svar i pressen da kommunen påstår at de ikke visste om noe av dette på forhånd. De mener at det er skummelt i forhold til hvordan andre oppfatter kommunen – og at pressen kan bidra til ytterligere svartmaling.
Etter å ha sett saken både fra kommunen og læreren sin side konkluderte Sivilombudsmannen i august 2012 med at kommunens reaksjon på avisoppslaget fremsto som en begrensning av lærerens ytringsfrihet. Blant annet sa Ombudsmannen i sin konklusjon at han i flere saker de senere årene har understreket betydningen av å respektere offentlige arbeidstakeres ytringsfrihet.
– Jeg har kommet til at klagerens uttalelser i det aktuelle avisoppslaget lå innenfor ytringsfriheten og at de ikke var i strid med prinsippet om ansattes lojalitetsplikt eller gjeldende pressereglement. Kommunens reaksjon på avisoppslaget innebar en begrensning i ytringsfriheten. Jeg har også kritiske bemerkninger til kommunens saksbehandling knyttet til innsyn og rett til kontradiksjon. Kommunen bes om å vurdere saken på nytt.
Det skriver Sivilombudsmannen i sin konklusjon om saken.
Det bes merkes at dette er en forkortet versjon at hendelsesforløpet, og at full uttalelse, og andre saker om brudd på ytringsfriheten, kan leses på https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/sak-om-ansattes-ytringsfrihet/
