– Jeg føler meg mistenkeliggjort av skolen

Beate er en mor som etter flere år med barn i grunnskolen sitter igjen med en følelse av hun ikke blir hørt. Av hensyn til barna har Nærnett valgt å anonymisere hjemmet. "Beate" er altså ikke mors ekte navn.

Beate forteller i et intervju med Nærnett at den gjeldende skolen og hun selv ikke har samme oppfatning av hvordan hennes barn har det på skolen. Beate sier at det er helt klassisk at barn med utfordringer lager opprør hjemme når de er slitne, men at de oppfører seg bra på skolen. 

– Når jeg har spurt læreren hvordan mine barn er på skolen, får jeg høre at de er flinke og snille, sier en Beate som tydelig mener at dette ikke er gode nok tilbakemeldinger.  

Det var bare å stå opp tidligere

Beate har barn i grunnskolen som til tider vegrer seg for å dra på skolen. Dette i tillegg til både dokumentert og udokumentert sykdom som har ført til høyt skolefravær. 

Beate beskriver en situasjon hvor et av hennes barn har kommet for sent på skolen på grunn av at det oppleves som stressende å være i garderoben sammen med de andre barna. Beate forklarer overfor lærer at det da vil være bedre for barnet å komme fem til ti minutter senere for å unngå en stressende situasjon. Hun forteller at det for hennes barn er bedre å vente til garderobekaoset har lagt seg. 

– Jeg fikk beskjed om at det var bare å stå opp tidligere, hvis det var så vanskelig å komme tidsnok, sier Beate. 

For noen år siden opplevde Beate for første gang at skolen sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Lærer og Beate hadde i forkant av bekymringsmeldingen drøftet hvordan hjelpebehovet i hjemmet var, og hvilke tiltak og form for hjelp som trengtes i hjemmet. Beate forteller at det aldri ble stilt spørsmål om hun trengte hjelp, men at skolen mente at hjemmet hadde behov for hjelp til å få barnet på skolen.

– Jeg sa meg aldri enig i at det skulle sendes en bekymringsmelding, og jeg signerte heller aldri noe papir på at jeg samtykket til det. Vi etterspurte assistent, hva helsesøster kunne bidra med og om PPT kunne være aktuell instans, men de hadde så mye å gjøre, var beskjeden vi fikk, sier Beate. 

Kontaktlærer sendte en kladd av bekymringsmeldingen til Beate på mail og spurte om hun ville legge til noe. Nærnett har fått innsyn i denne kladden. Meldingen ble sendt på grunnlag av høyt skolefravær. 

I barnevernloven §6-4 står det at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold:

a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.

To måneder etter denne bekymringsmeldingen blir det holdt et fellesmøte med Beate og skolen ved kontaktlærer. Nærnett har fått innsyn i møtereferatet fra dette møtet. Fra referatet står det følgende: 

(…) Når underteikna (referent) kommentere det at foreldra har informert om at NN har lite sosialisering utanfor skulen, svarer kontaktlærer at læreren har snakka med mor om at NN har vanskar med å holde på venner utanfor skulen, men kontaktlærer kjenner ikkje igjen denne beskrivelse av NN. (…)

(...) På spørsmål om skulen veit kva som er årsak til at NN har fråvær, svarer kontaktlærer at læreren ikkje veit, har heller ikkje gjort nokon særlige tankar om det. Om det er på grunn av foreldra sine omsorgsevne m.m. (...)

(…) Kontaktlærer seier at ho tenker at foreldra kan ha trenge foreldreveiledning. Mor ankommer samtalen nå. Underteikna informerer henne om kva ein har drøfta. (…) 

– Det virket ikke som noen hadde tenkt å ta ansvar 

Beate forteller at hun etter et møte med barnevernet takket ja til at barnevernet skulle komme inn i saken for å hjelpe med å koordinere etatene slik at de samarbeidet. Da barnevernet sa at de ikke så noen omsorgssvikt var det dette de skulle bidra med.

– Vi sa at vi ville ha hjelp for å koordinere at etatene samarbeidet, for det virket ikke som noen hadde tenkt å ta ansvaret for det. Barnevernet gjorde en glimrende jobb og det var de som kalte inn til møter, men dette var helt frivillig, sier Beate. 

Mener skolen ikke har nok ressurser

Etter en stund trakk barnevernet seg ut av saken da de mente at de ikke lengre kunne bidra med noe. I et avsluttende brev til Beate og familien takket de for et godt samarbeid og minnet om at hvis behovet igjen skulle melde seg måtte de ikke nøle med å søke kontakt på nytt. 

Selv om barnevernet trakk seg ut av saken, slet fortsatt barna til Beate med å komme seg på skolen. Hun forteller at det ble satt i gang tiltak for at dette skulle bedre seg, men at ikke alle tiltakene fungerte på hennes barn. 

Nok en bekymringsmelding 

For kort tid siden fikk Beate en mail fra rektor ved den gjeldende skolen med tittelen: Melding om bekymring. 

I denne mailen står det at kontaktlærer i samtale med foresatt har uttrykt bekymring for elevens høye fravær, og at det er viktig for barnets faglige og sosiale utvikling at barnet er på skolen hver dag. Rektor oppfordrer foresatte til å prate om dette hjemme og sørge for at fraværet blir mindre. 

Meldingen avsluttes med at rektor skriver: (…) Dersom det høge fråværet held fram må vi melde bekymring til barnevernet, det er vi pliktige til. Vonar at de tek tak i situasjonen. (…)

– Jeg vet at mitt barn hadde et høyt fravær, men dette er på grunn av sykdom. Jeg har alltid sendt melding og gitt beskjed som en del av skole-hjem-dialogen. Om det skulle være spørsmål eller mistanke om at fraværet ikke var relatert til gyldig fravær, så kunne de vel tatt kontakt, sier Beate.

Beate føler nok en gang at skolen prøver å mistenkeliggjøre henne fremfor å finne ut hvorfor barnet ikke møter opp på skolen.

– Jeg har aldri fått spørsmålet om hva det er som gjør at mitt barn er så mye borte. Jeg har aldri blitt spurt om mitt barn sier at det er noe som er vanskelig på skolen, forteller Beate. 

Beate kommenterer flere ganger under intervjuet at hun reagerer på skolens holdning til sakene. 

Hun opplever at skolen ikke vil ta det ansvaret de har for å tilrettelegge og hjelpe elever som ikke har lyst til å dra på skolen og som kanskje trenger litt ekstra hjelp i skolehverdagen. Hun mener at skolen sitter og venter på at barnevernet skal ordne opp i saken. 

Også flere har opplevd lignende hendelser som Beate, les historien om "Kari" som fikk medhold av Fylkesmannen i sine saker.

Jurist ikke overrasket

Bente Ohnstad er utdannet jurist og ansatt som professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Da Nærnett presenterte problemstillingen med barnevernet for Ohnstad, ble hun ikke overrasket. 

– Dette lyder kjent, sier hun. 

Barnevernet i Volda

Barnevernssjef i Volda kommune, Aina Øyehaug Opsvik, bekrefter også at den som sender bekymringsmeldingen må være bekymret for omsorgen til barnet.

– Med mindre det er snakk om vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt er det slik at hvis en skole er bekymret for et barn, så skal de alltid ta det opp med foreldre og få samtykke, sier Opsvik.

Hun forteller at hvis skolen ikke får samtykke så må de gjøre en ny vurdering av hvor bekymret de er. 

– Kan man sende bekymringsmelding på grunnlag av høyt skolefravær, uten at det er mistanke om omsorgssvikt?

– Nei, det kan man ikke. Man kan sende bekymringsmelding til barnevernet hvis man tror at barnevernet kan sette inn de tiltakene som trengs, men dette skal gjøres i samarbeid med barnets foresatte, sier hun.

Når barnevernet får inn en bekymringsmelding er de pliktige til å vurdere denne, og iverksette undersøkelse dersom meldingen gir grunnlag for det. De prater med barn og foresatte og jobber med å få inn informasjon som er relevant for å utdype meldingen. De undersøker saken først og deretter må de stort sett ha samtykke fra foreldre før tiltak kan settes inn. 

– Både undersøkelse og iverksetting av tiltakene skjer jo i nært samarbeid med foreldre og barnet selv, sier Opsvik. 

Opsvik forteller at det er sjelden at skolen sender inn bekymringsmeldinger bare på grunn av det høye skolefraværet. 

– Hvis vi får meldinger så handler det om at man har prøvd alt, men at man ikke kommer lengre eller at man tenker at her er det noe barnevernet kan bidra med, men det er ikke noe automatikk i dette, sier hun. 

Opsvik understreker nok en gang at hvis man skal sende bekymringsmelding til barnevernet uten at man er bekymret for omsorgen til barnet, så skal foreldre samtykke. 

Mener høyt fravær kan være en del av bekymringen

Nærnett har vært i kontakt med kommunalsjef oppvekst i Volda kommune, Per Ivar Kongsvik, og avdelingsleder for skole i Volda kommune Lene Nupen slik at de skal få muligheten til å svare på kritikken. 

Rektor ved den gjeldende skolen har valgt å ikke svare på våre spørsmål og viser til det kommunalsjefen sier.

Når Nærnett spør kommunalsjef og avdelingsleder for skole i Volda kommune om hvilke grunnlag skoler i kommunen sender bekymringsmeldinger til barnevernet, svarer Kongsvik at hvis man er urolig for et barn og barnet sin utvikling har alle ansatte i barnehage og skole en plikt etter loven til å melde inn til barneverntjenesten.

– På generelt grunnlag så kan det være slik at et høyt fravær hos en elev kan være en bit av den uroen som de ansatte kjenner på, men det er ikke slik at det etter x antall dager går en automatisk melding, sier Kongsvik.

Barnevernet skal vurdere

Hvis man skal sende en bekymringsmelding til barnevernet så skal det være på grunnlag av mistanke om omsorgssvikt?

– Nei, svarer Nupen, og viser til informasjon fra Bufdir.

Der heter det at når man er bekymret for et barn så trenger man ikke å være sikker på at noe er galt. Når du har sagt fra, er det barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp.

– Ifølge lovverket skal enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold:

a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.

– Hvis ansatte sender en bekymringsmelding så skal det beskrives hva den rettes mot. Deretter vil barnevernet vurdere det som står i meldingen og undersøke dette, sier Kongsvik.

– Det blir nesten fremstilt som en trussel

Når Nærnett spør Kongsvik og Nupen om hvilken opplevelse de tror foresatte sitter igjen med når de får en melding om at «hvis fraværet fortsetter så må vi melde ifra til barnevernet» svarer Kongsvik at hvis han var far og dette har blitt sagt på den måten som Nærnett sier nå, så hadde det sikkert gjort noe med han. 

– Men det kan jo også være slik at innholdet i det du sier er formulert på en annen måte. Slik som du formidler det for meg nå så blir det nesten fremstilt som en trussel, sier Kongsvik. 

Nupen skyter inn at dette handler om dialogen mellom skole og hjem. Hun sier at det handler om hvordan foreldre oppfatter det som lærer eller ansatt ved skolen prøver å formidle. 

Kongsvik forteller at foreldre som opplever at deres barn har høyt skolefravær ofte er bekymret for barna sine og at dette setter de i en sårbar og belastende situasjon. 

– Det er klart at hvis foreldre opplever å ikke ha en hundre prosent trygg relasjon og god dialog med skole i slike situasjoner, så kan det hende at deres ører hører noe annet enn det som faktisk blir sagt eller at det blir oppfattet på en annen måte enn det som avsender mente å formidle. Vi må bare erkjenne at det er saker hvor man ikke har helt lik virkelighetsoppfatning. Det betyr ikke nødvendigvis at den ene har mer rett enn den andre, vi eier alle en bit av sannheten. 

Nupen legger til at de ikke vil at noen skal sitte igjen med vonde opplevelser og oppleve at de ikke blir hørt eller at de ikke blir tatt på alvor. 

– Det er jo trist, og slik skal det ikke være, forteller Nupen. 

Vil bruke den kompetansen de har tilgjengelig

Kongsvik forteller at deres rutiner å hente inn relevant kompetanse når et barn trenger tilrettelegging i skolehverdagen. Slik kompetanse kan være rektor, helsestasjon, PPT, barnevernstjeneste og kommunepsykolog, for å søke tverrfaglig støtte. Dette skal aller helst skje etter en god dialog og forståelse mellom skole og hjem.

– Vi har også et tverrfaglig sammensatt ressursteam der barnehager og skoler kan søke råd og støtte for å bringe inn et tverrfaglig perspektiv i krevende saker, sier Kongsvik. 

– Og når en søker hjelp i ressursteamet så handler dette om forebygging, altså vi ønsker at de skal søke hjelp før de blir en stor vanske, legger Nupen til.

Kongsvik forteller at de har som en visjon at det ordinære tilbudet skal favne om flere elever og det skal være behov for mindre spesielle tiltak.

–  Vi har også saker hvor vi ikke lykkes slik som vi vil, det vil vi nok kanskje alltid ha, i større eller mindre grad, men der skal vi i alle fall gjøre vårt aller beste og bruke den kompetansen vi har tilgjengelig, sier han.