– Politikerne snakker om ensomhet som en utfordring.
Det er det ikke. Det er et problem.

– Jostein Fet (95)

^{Tekst: Hanne Undem
Tekst: Inga Lill N. Nyvoll}

I Norge er 16 prosent ensomme.
Problemet er størst blant unge og eldre.

I denne artikkelen får du møte tre mennesker med hver sin historie. Dette er Jostein (95), Matilde (21) og Sigbjørn (70).

Jostein Fet er gift og har to barn.

I dag sitter han på kafé sammen med nærmere førti andre. Det er tirsdag. Den dagen i uka han ellers lengter etter.

– Jeg er ikke ensom, men alene. Likevel tar jeg meg selv i å lengte etter å komme hit, forteller Jostein.

For Jostein er ensomhetsfølelsen en lengsel etter andre.

For ikke lenge siden flyttet konen inn på omsorgsbolig. Jostein besøker henne et par ganger i uken.

– Det er klart at jeg savner konen min, det gjør jeg. Selv om hun begynte å slite med hukommelsen allerede mens hun var hjemme, hadde vi også den gang våre fine samtaler.

Han fortsetter:

– Det har gjort sterkt inntrykk på meg å se henne i denne situasjonen. Selv om hun noen ganger gjentar seg selv, er det så verdifullt for meg å prate med henne.

– Barna mine er uvurderlige for meg. Det samme gjelder mine barnebarn og oldebarn, forteller Jostein. (Foto: Hanne Undem)

Det var usedvanlig mange mennesker på kaféen tirsdag formiddag. (Foto: Håkon Lyngstad)

Forskning viser at av eldre som føler seg ensom er det bare 18 prosent som bor alene.

– Jeg kjenner i praksis det å være alene. Jeg handler og lager mat til meg selv, forteller Jostein. (Foto: Håkon Lyngstad)

Denne overbygde skuteren gjør det mulig for Jostein å utføre de ukentlige rutinene og møte andre mennesker. (Foto: Håkon Lyngstad)

Jostein holder alenefølelsen borte ved å skrive. Han har gitt ut flere bøker, artikler og tidsskrifter.

– Gjennom et langt liv har jeg skrevet mange tekster. Vanen har gjort det lettere å holde fast ved skrivingen, noe som er med på å få dagene til å gå.

For øyeblikket skriver Jostein om sjeldne etternavn.

Alene, har Jostein vært før.

– Jeg var vant med å være alene under studietiden min, da jeg bodde for meg selv på hybel. Jeg tror det på flere måter kan ha hjulpet meg nå i situasjonen med konen min.

– Jeg tror den følelsen av ensomhet som jeg kjenner på, ser litt ut som et angstanfall. Det kommer kaldt krypende nedover ryggen.

Sunnmøringen Matilde Tafjord Rødhammer (21) beskriver en følelse av ensomhet som sitter igjen fra en vanskelig oppvekst.

Matilde vokste opp på en avsidesliggende gård i Eidsdalen. Foruten familie hadde hun til tider ingen å prate med. Dette førte til at hun ble innesluttet og kjente seg ensom.

– Jeg har følt meg ensom så lenge jeg kan huske. Jeg vet egentlig ikke hvordan det er å være uten denne følelsen.

På skolen strevde Matilde med å finne tilknytning til klassekameratene. De hadde andre interesser. Vennene uteble.

Ekskluderingen startet allerede i tredje klasse. Etterhvert begynte mobbingen.

– Da jeg gikk i tiende klasse, hadde jeg bare et hat overfor alle jeg hadde gått på skolen med. Skolen var bare en mørk flekk for min del.

Matilde håpet på at situasjonen skulle bedre seg da hun startet på videregående. Et nytt sted var det som skulle til, tenkte hun.

– Men, jeg klarte ikke å komme inn i dette miljøet heller. Jeg visste ikke hvem jeg selv var. Da ble det også vanskelig for andre å vite det.

Siste halvår av videregående bestemte hun seg for å droppe ut. Hun flyttet hjem til sin mor på fjellet. Bort fra alt og alle.

Det skulle bli et vendepunkt.

– Jeg har en ufattelig støttende familie. Men det var ingenting de kunne gjøre for å bedre situasjonen min, forteller Matilde. (Foto: Sara Tångefelt)

Det å ta fram en god fantasibok har hjulpet Matilde å rømme fra virkeligheten. Men det har også latt henne rømme fra problemene. (Foto: Sara Tångefelt)

– Jeg forelsket meg i alt som ikke hadde med folk å gjøre.

Å være i lag med familien og 300 geiter fikk Matilde til å innse at hun kunne ha det bra alene. Hun lærte seg selv å kjenne.

Nå om dagen nyter Matilde den alenetiden hun har.

– Det er fint å kunne sette seg ned for å lese en bok, spille Xbox og isolere meg helt fra alle andre.

– Katten har hjulpet meg mye. Han letter mye på stress og angst, forteller Matilde. (Foto: Sara Tångefelt)

– Katten har hjulpet meg mye. Han letter mye på stress og angst, forteller Matilde. (Foto: Sara Tångefelt)

Hun er aktiv blant folk, og mye sammen med venner.

– Men jeg blir veldig sliten av å være blant folk over lengre tid.

Matilde opplever ikke at ensomhet er en tabubelagt sak, men at det er et misforstått problem.

– Hvis jeg forteller bekjente at jeg er ensom, er det ikke så ofte de forstår. De ser meg jo med venner og på sosiale medier. Men det å være alene og det å være ensom er to vidt forskjellige ting.

Det finnes mennesker som tilbringer store deler av livet alene, men som ikke opplever at de er ensomme.

– En mister energi og matlyst. Kanskje får en søvnvansker, og har problem med å stå opp. En gidder ikke å stelle seg engang.

– Det var en periode jeg hadde det slik, forteller Sigbjørn Bjørkedal (70).

Flere tøffe kamper i livet har lært Sigbjørn å gjenkjenne ensomhet blant andre. Noen av dem er nære venner. Selv opplever han at det ikke prates nok om temaet.

For ham er ensomhet å være utenfor. Helt utenfor.

– Ingen skal vite at du har det vondt, forteller Sigbjørn.

Sigbjørn har hjerte for de rundt han som er ensomme. – Jeg synes det er vanskelig å se folk ha det slik. (Foto: Håkon Lyngstad)

Forskere peker på at tallet på ensomme øker når deltakerne i undersøkelser får være anonyme.

Sigbjørn tror ensomhet lettere får rom i små bygder, slik som den han selv vokste opp i.

– I Bjørkedalen ser vi at folk trekker seg mer og mer inn i seg selv og ut av det sosiale. Det var en så levende bygd før i tiden, men nå er den nesten forlatt.

Han tror dagens ungdom har det vanskeligere enn hans egen generasjon hadde det.

– Da jeg var ungdom, var det hjertevarme hos folk. Skal du besøke naboer i dag, møter du låste dører. Mange sitter plantet foran fjernsynet.

Sigbjørn tror at det å gå ut i naturen kan være sunt når en har det tungt. (Foto: Hanne Undem)

Sigbjørn tror at det å gå ut i naturen kan være sunt når en har det tungt. (Foto: Hanne Undem)

Ofte kan ensomhet komme av store omveltninger i livet. Det kan være et dødsfall eller et savn. For Sigbjørn var det skilsmissen som utløste den ensomme følelsen.

– Jeg kjenner meg ikke ensom nå, men det svinger veldig. Til tider kan jeg kjenne meg deprimert. Da renner svetten kaldt nedover ryggen.

I dag bor han på et større tettsted ikke så langt unna Bjørkedalen.

Dersom du kjenner deg ensom og ønsker noen å prate med så kan du ringe mental helse-telefonen: 116 123

Røde Kors arrangerer møteplasser i nesten alle kommuner i landet.

_{Av: Inga Lill N. Nyvoll og Hanne Undem
Fakta er hentet fra forskning.no}

Mange setter pris på å være alene, men ensomhet er en vond følelse som oppstår når det blir et sprik mellom den sosiale kontakten man har og den man faktisk ønsker.

Ålesund Røde Kors - Synspunkt i Sunnmørsposten (01.10.19)

– Politikerne snakker om ensomhet som en utfordring. Det er det ikke. Det er et problem.

– Jeg tror den følelsen av ensomhet som jeg kjenner på, ser litt ut som et angstanfall. Det kommer kaldt krypende nedover ryggen.

– En mister energi og matlyst. Kanskje får en søvnvansker, og har problem med å stå opp. En gidder ikke å stelle seg engang.

Mange setter pris på å være alene, men ensomhet er en vond følelse som oppstår når det blir et sprik mellom den sosiale kontakten man har og den man faktisk ønsker.

– Politikerne snakker om ensomhet som en utfordring.
Det er det ikke. Det er et problem.